James Band: It´s Harder To Land Than To Crash But It´s Mostly The Same

James Band leverer gir oss en ny dose fengende sørlands-psykedelia på sitt nye album. Gruppa som aldri helt har klart å fenge andre enn lokale helter, har så definitivt kvaliteter som tilsier at de bør nå ut til et større publikum.


Siden sist har James Band gått tilbake til originalbesetningen som består av Trond Breen, Anders Elle og Erlend Sørensen. Trioformatet har gitt albumet en mer direkte framtoning, og orgelet som har vært flittig brukt på tidligere utgivelser glimrer med sitt fravær, noe som har gjort plass til eksperimentering med andre instrumenter som fløyte, sitar, erhu, bozouki og steelgitar. Om det funker? Javisst, dette er et meget bra album bestående av alt fra delikate rockelåter som "Up Shit Creek" og "In Out Of The Rain", via nydelig psykedeliarock i "Idiot World", til de store episke låtene "To Whom It May Concern" og "D" som avslutter skiva.

Kvaliteten er spesielt god på albumets første halvdel, men et par gjennomsnittelige låter trekker helhetsinntrykket ned fra fantastisk til meget bra. Sørstatsrock-inspirerte "Nothing More" og "Worth The Wait (Keeping My Mouth Shut)" tiltaler ikke undertegnede spesielt, mens balladene "Blood Shut Eyes" og "Allready Found" ikke er annet enn helt ok låter.

Likevel, et solid album har det blitt, og fans av Motorpsycho og dere som liker 70-talls inspirert rock og psych finner mye digg på dette albumet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

James Band: Circles (LP)

(06.08.01) Det er noe med vinyl som gir et positivt førsteinntrykk, ikke minst når coveret er så delikat som på James Bands nye utgivelse Circles. Det dunkle, stille bildet på omslaget er både mystisk og tidløst, og underbygger gleden av å åpne et gatefold sleeve, dra forsiktig ut en knitrende plate og holde pusten i den lille pausen før stiften finner rillene. Sørlendingene forstår seg definitivt på estetikk.


Girl Grey: Live In Bergen (LP)
Tugboat / Diversion Blue: Split Picture Disc, (10'')
James Band: Gesundheitswieder...(10'')

(13.06.01) Norsk rock lever som vanlig best i undergrunnen. Disse tre skivene er et håndfast bevis på at det øves godt i vinylknitringens ånd rundt om i landet.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.