James Band: It´s Harder To Land Than To Crash But It´s Mostly The Same

James Band leverer gir oss en ny dose fengende sørlands-psykedelia på sitt nye album. Gruppa som aldri helt har klart å fenge andre enn lokale helter, har så definitivt kvaliteter som tilsier at de bør nå ut til et større publikum.


Siden sist har James Band gått tilbake til originalbesetningen som består av Trond Breen, Anders Elle og Erlend Sørensen. Trioformatet har gitt albumet en mer direkte framtoning, og orgelet som har vært flittig brukt på tidligere utgivelser glimrer med sitt fravær, noe som har gjort plass til eksperimentering med andre instrumenter som fløyte, sitar, erhu, bozouki og steelgitar. Om det funker? Javisst, dette er et meget bra album bestående av alt fra delikate rockelåter som "Up Shit Creek" og "In Out Of The Rain", via nydelig psykedeliarock i "Idiot World", til de store episke låtene "To Whom It May Concern" og "D" som avslutter skiva.

Kvaliteten er spesielt god på albumets første halvdel, men et par gjennomsnittelige låter trekker helhetsinntrykket ned fra fantastisk til meget bra. Sørstatsrock-inspirerte "Nothing More" og "Worth The Wait (Keeping My Mouth Shut)" tiltaler ikke undertegnede spesielt, mens balladene "Blood Shut Eyes" og "Allready Found" ikke er annet enn helt ok låter.

Likevel, et solid album har det blitt, og fans av Motorpsycho og dere som liker 70-talls inspirert rock og psych finner mye digg på dette albumet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

James Band: Circles (LP)

(06.08.01) Det er noe med vinyl som gir et positivt førsteinntrykk, ikke minst når coveret er så delikat som på James Bands nye utgivelse Circles. Det dunkle, stille bildet på omslaget er både mystisk og tidløst, og underbygger gleden av å åpne et gatefold sleeve, dra forsiktig ut en knitrende plate og holde pusten i den lille pausen før stiften finner rillene. Sørlendingene forstår seg definitivt på estetikk.


Girl Grey: Live In Bergen (LP)
Tugboat / Diversion Blue: Split Picture Disc, (10'')
James Band: Gesundheitswieder...(10'')

(13.06.01) Norsk rock lever som vanlig best i undergrunnen. Disse tre skivene er et håndfast bevis på at det øves godt i vinylknitringens ånd rundt om i landet.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.