Ikke akkurat bimbo-musikk

(Bergen/PULS): Thee Ultra Bimboos, som ble stiftet i Helsinki 1994, består av fire finske jenter. De har bygd seg opp et relativt stort navn etter intense turneer med skarpe konserter. Musikken kan best beskrives som frekk og freidig garasjerock. Fredag kveld gjestet de Bergen og Hulen. Og til tross for elendig promotering av konserten fra Hulens side, var det gamle tilfluktsrommet godt besøkt denne kvelden.


Thee Ultra Bimboos / /


Nesten en halvtime etter midnatt kjører Thee Ultra Bimboos i gang konserten med "95% Fake". Ikledd lårkorte, trange kjoler, cowboyhatter og solbriller, er de akkurat så sexy og mystiske som rockeartister skal være.

- It’s Friday, let’s Party!, hyler vokalisten. Og ja, slik ble det.

De finske jentene gir jernet fra første stund, men en grøtete lyd og en forferdelig feedback gjør de første tre sangene til en kjedelig affære. Men feedbacken fjernes, og etter hvert kan man faktisk høre vokalen også. Flotte greier. Og da klarer jentene å løfte publikum flere hakk. Det hoppes, danses, jubles og svettes. Kvelden begynner her. Vi går ned på kne, og hyler av fryd og glede.

Thee Ultra Bimboos gir oss akkurat det vi vil ha, sexy og svett kompromissløs rock. Så da får vi heller la gå at musikken blir litt ensformig. For disse jentene gir virkelig av seg selv, minst like mye som de tøffeste guttene i klassen.

Her blir vi servert gnistrende gitarsoloer, beinharde bassriff, og tunge, treffsikre toner fra trommene. Og på toppen av det hele, en vokalist i toppform. Hun hyler, smører og sjarmerer. Hele tiden følger publikum intenst med på hva som bandet foretar seg.

Det er med rockekonserter som med fotballkamper, det er viktig at hele laget gir alt de makter i to omganger. Her kommer dessverre Thee Ultra Bimboos til kort. Etter en snau omgang, hvor de virkelig har peiset på, går de inn i garderoben.

Når de så kommer ut igjen, er det bare for å spille ut tilleggstiden, noe som bare skulle mangle, med tanke på den heller trauste åpningen av showet. Hadde Thee Ultra Bimboos holdt ut i 2 x 45 minutt, kunne denne konserten blir virkelig, virkelig stor.

Thee Ultra Bimboos er bandet du bør se, hvis du vil se garasjerock som er skarp i kantene. Høydepunktene var mange, men særlig cover’n av Twisted Sisters "We’re Not Gonna Take It!" var stor. Og med sanger som "Black Mustang", "Pussycat Drive", "Jukka Perkele!" og "PMS 666 (No Man’s No)" kunne dette aldri bli kjedelig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Devil Dolls-festivalen dominerer hovedstaden i helga

(17.11.00) I kveld, fredag 17. november, åpner den første Devil Doll-festivalen i Oslo. Her får du sjansen til å få med deg feminin garsjerock med norske, svenske, finske og britiske band på John Dee og Last Train.


Femi Pub-bimboer

(11.09.00) Ikke uventa var det stinn brakke på Last Train i det den finske jentekvartetten Thee Ultra Bimboos entra scenen nærmere midnatt i går. De få som opplevde den første konserten deres på Custom tidligere i år, hadde tydeligvis gjort jobben når det gjaldt å spre ordet om hvilket inntrykk de hadde etterlatt seg.


Superbimboer i by'n!

(09.09.00) De sammenliknes med ren Whiskey og har turnébussen fylt opp av Dead Moon, Cramps og Stooges-plater. Finske Thee Ultra Bimboos er nå i ferd med å legge Norge for sine høyhælte lakkstøvletter. Søndag står hovedstaden og Last Train for tur.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.