The Peepshows: Today We Kill... Tomorrow We Die

The Peepshows fra Ørebro, Schweden er tilbake med sin andre fullengder. Det trengs ikke mange minutters spinning i CD-spillern før du veit hva dette handler om. Tradisjonell pønka rawk'n'roll i fotspora til guruene Turboneger, Glucifer og The Hellacopters. "Today We Kill... Tomorrow We Die" viser at gutta har potensiale så det holder!


For la det bare være sagt med en gang, dette svinger som fy. Låter som "Seduce And Destroy" (låta avsluttes ganske så genialt med "Love Gun"-riffet til Kiss!), "Never Say No" og "Soaked Out" er helt i øverste divisjon.

Bandet videreutvikler soundet de la fundamentet til på fjorårets album - Mondo Deluxe - og leverer med det en knall skive som vokser noe helt enormt for hver fordømte gjennomhøring.

Hvis undertegnede skal være litt pirkete så kunne jeg godt tenkt meg et litt mer ubehøvla lydbilde kombinert med litt mindre Glucifer-faktor. Men slapp helt av, ingen grunn til bekymring, dette kommer.

Jeg vedder "Status Quo: Golden Oldies" skiva mi på at disse gutta kommer til å valse over det meste av denne verdens Rawk-scene om et par års tid. Hvis ikke Hellacopters tar seg kraftig sammen og leverer ei bra skive snart, ja da er det bare en ting å si (Obs. dette gjelder selvfølgelig ikke for Norge, da vi allerede har, og for alltid vil ha, verdensherredømme innen badasspunk-rawk'n'roll gjennom Turbonegers nådeløse korstog verden over):

Hail to The New Kings Of Scandinavian ROCK'N'ROLL! Amen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Rocka jul på svenske kinoer

(04.12.00) Nå kan du gå på kino for å høre god musikk - i hvertfall i Sverige. Peepshows innleder juletida med sitt bidrag på filmen "Naken". Mondo Deluxe-låta "Right Now" vil ringe i ørene til kinogjengere over grensa. Og akkurat i det tinnitusen har gitt seg, står nok en julefilm klar med et soundtrack som det lukter svidd av.


Peepshows: Mondo Deluxe

(11.11.00) Peepshows har brukt sommeren på å bedekke mesteparten av Europas konsertlokaler. Disse svenskene serverer nemlig rock så tett opp til Turboneger, som vi sjelden har hørt det. Et bedre kvalitetsstempel skal du lete lenge etter.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.