Elbow: Asleep In The Back

For min del var dette møtet med britiske Elbow en veldig positiv overraskelse. De har allerede rukket å bli utropt til det nye store i UK, og kanskje ikke uten grunn. Dette er heldigvis ikke enda et Oasis med sutre-vokal og fattig arbeiderklassebakgunn-image. Elbow er et stillfarent band, men de har definitivt mye å fare med.


Det første som slo meg var Radiohead og The Beta Band, og etter hvert var vel heller ikke Coldplay og Pink Floyd så langt unna når man skal velge seg referanser. Og det er da en anstendig samling band de menger seg med her, eller hva?

Bandet kommer fra Bury utenfor Manchester, og Asleep In The Back er deres debutalbum. Sannsynligvis - og forhåpentligvis! - er dette bare starten på en lysende karriere for de fem bandmedlemmene.

Plata åpner med førstesingelen "Any Day Now", en daff dagen-derpå-låt, som man kanskje skal skippe hvis fyllenervene sitter løst. Men den er absolutt medrivende! Denne kan kanskje virke kjent for folk som har fått med seg Pink Floyds Meddle-album.

Andresporet og oppfølgersingel "Red" er en trist, Coldplay-aktig sak. På tredje låta får vi servert en sløy, sløy men morsom, morsom Karius og Baktus-greie, kalt "Little Beast". Definitivt en av mine favoritter.

Sammen med "Bitten By The Tailfly" - her finner vi faktisk trommer som er forbausende like de Magicka har på en av sine låter – en mørk, snikende låt med tøffe gitar-riff-utbrudd, og "Coming Second" er dette kanskje platas tre beste låter. Den sistnevnte begynner stille og rolig, men bygger seg tidvis opp til partier som må være perfekte å moshe til på konserter. Det sære arrangementet fører tankene mot The Beta Band.

Heldigvis har Elbow gjort det kunststykket å skape sitt eget sound med masse tøffe referanser, og dette fenger så absolutt. Jeg tror vi har en vinner.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elbow leverer kunstrock på alvor

(26.03.24) Det er heldigvis noen rockeband som elsker å gjøre det vanskelig for seg sjøl – og for sitt publikum.


Elbow: The Any Day Now EP

(18.01.01) Britiske Elbow blir lansert som det nye store i UK om dagen, og serverer her søt og smådeppa musikk med røtter og referanser tilbake til den dystre delen av 80-tallet. Gutta fra Bury utafor Manchester ble i fjor høst rost opp i skyene for sin Newborn EP og bidro også på julesamler'n Christmas Stocking Filler med blant annet Badly Drawn Boy. Nå har de signa på V2 og blir dyrka ytterligere av den britiske pressa.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.