Elbow: Asleep In The Back

For min del var dette møtet med britiske Elbow en veldig positiv overraskelse. De har allerede rukket å bli utropt til det nye store i UK, og kanskje ikke uten grunn. Dette er heldigvis ikke enda et Oasis med sutre-vokal og fattig arbeiderklassebakgunn-image. Elbow er et stillfarent band, men de har definitivt mye å fare med.


Det første som slo meg var Radiohead og The Beta Band, og etter hvert var vel heller ikke Coldplay og Pink Floyd så langt unna når man skal velge seg referanser. Og det er da en anstendig samling band de menger seg med her, eller hva?

Bandet kommer fra Bury utenfor Manchester, og Asleep In The Back er deres debutalbum. Sannsynligvis - og forhåpentligvis! - er dette bare starten på en lysende karriere for de fem bandmedlemmene.

Plata åpner med førstesingelen "Any Day Now", en daff dagen-derpå-låt, som man kanskje skal skippe hvis fyllenervene sitter løst. Men den er absolutt medrivende! Denne kan kanskje virke kjent for folk som har fått med seg Pink Floyds Meddle-album.

Andresporet og oppfølgersingel "Red" er en trist, Coldplay-aktig sak. På tredje låta får vi servert en sløy, sløy men morsom, morsom Karius og Baktus-greie, kalt "Little Beast". Definitivt en av mine favoritter.

Sammen med "Bitten By The Tailfly" - her finner vi faktisk trommer som er forbausende like de Magicka har på en av sine låter – en mørk, snikende låt med tøffe gitar-riff-utbrudd, og "Coming Second" er dette kanskje platas tre beste låter. Den sistnevnte begynner stille og rolig, men bygger seg tidvis opp til partier som må være perfekte å moshe til på konserter. Det sære arrangementet fører tankene mot The Beta Band.

Heldigvis har Elbow gjort det kunststykket å skape sitt eget sound med masse tøffe referanser, og dette fenger så absolutt. Jeg tror vi har en vinner.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elbow leverer kunstrock på alvor

(26.03.24) Det er heldigvis noen rockeband som elsker å gjøre det vanskelig for seg sjøl – og for sitt publikum.


Elbow: The Any Day Now EP

(18.01.01) Britiske Elbow blir lansert som det nye store i UK om dagen, og serverer her søt og smådeppa musikk med røtter og referanser tilbake til den dystre delen av 80-tallet. Gutta fra Bury utafor Manchester ble i fjor høst rost opp i skyene for sin Newborn EP og bidro også på julesamler'n Christmas Stocking Filler med blant annet Badly Drawn Boy. Nå har de signa på V2 og blir dyrka ytterligere av den britiske pressa.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

(17.10.25) Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.


Raven Blacks deilige heksebrygg

(15.10.25) Goth, metal, klassisk og teater. Himla kult!