Elbow: Asleep In The Back

For min del var dette møtet med britiske Elbow en veldig positiv overraskelse. De har allerede rukket å bli utropt til det nye store i UK, og kanskje ikke uten grunn. Dette er heldigvis ikke enda et Oasis med sutre-vokal og fattig arbeiderklassebakgunn-image. Elbow er et stillfarent band, men de har definitivt mye å fare med.


Det første som slo meg var Radiohead og The Beta Band, og etter hvert var vel heller ikke Coldplay og Pink Floyd så langt unna når man skal velge seg referanser. Og det er da en anstendig samling band de menger seg med her, eller hva?

Bandet kommer fra Bury utenfor Manchester, og Asleep In The Back er deres debutalbum. Sannsynligvis - og forhåpentligvis! - er dette bare starten på en lysende karriere for de fem bandmedlemmene.

Plata åpner med førstesingelen "Any Day Now", en daff dagen-derpå-låt, som man kanskje skal skippe hvis fyllenervene sitter løst. Men den er absolutt medrivende! Denne kan kanskje virke kjent for folk som har fått med seg Pink Floyds Meddle-album.

Andresporet og oppfølgersingel "Red" er en trist, Coldplay-aktig sak. På tredje låta får vi servert en sløy, sløy men morsom, morsom Karius og Baktus-greie, kalt "Little Beast". Definitivt en av mine favoritter.

Sammen med "Bitten By The Tailfly" - her finner vi faktisk trommer som er forbausende like de Magicka har på en av sine låter – en mørk, snikende låt med tøffe gitar-riff-utbrudd, og "Coming Second" er dette kanskje platas tre beste låter. Den sistnevnte begynner stille og rolig, men bygger seg tidvis opp til partier som må være perfekte å moshe til på konserter. Det sære arrangementet fører tankene mot The Beta Band.

Heldigvis har Elbow gjort det kunststykket å skape sitt eget sound med masse tøffe referanser, og dette fenger så absolutt. Jeg tror vi har en vinner.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Elbow leverer kunstrock på alvor

(26.03.24) Det er heldigvis noen rockeband som elsker å gjøre det vanskelig for seg sjøl – og for sitt publikum.


Elbow: The Any Day Now EP

(18.01.01) Britiske Elbow blir lansert som det nye store i UK om dagen, og serverer her søt og smådeppa musikk med røtter og referanser tilbake til den dystre delen av 80-tallet. Gutta fra Bury utafor Manchester ble i fjor høst rost opp i skyene for sin Newborn EP og bidro også på julesamler'n Christmas Stocking Filler med blant annet Badly Drawn Boy. Nå har de signa på V2 og blir dyrka ytterligere av den britiske pressa.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.