Larry Carlton - Steve Lukather: No Substitutions
For gitarelskere er det bare å ta på seg piggskoa og komme seg til platebutikken. Dette live-møtet mellom to av den amerikanske vestkystens aller ypperste representanter har nemlig blitt akkurat så heftig og spontant som man kunne ha lov til å forvente.
18 år gammel fikk Steve Lukather, som etter hvert har fått stjernestatus som gitarist i rockebandet Toto, møte Larry Carlton i levende live. Det møtet forandra livet til Lukather, og da Carlton ringte og spurte om Lukather kunne tenke seg å bli med på en tre ukers Japan-turné i 1998, var ikke Lukather vanskelig å be. Tre uker på samme scene som sin store helt er det ikke så veldig mange som får oppleve.
Det første møtet dem imellom foregikk på midten av 70-tallet og Carlton var allerede et stort navn i musikerkretser etter meget spennende bidrag på plater og live med folk som Steely Dan, Joni Mitchell og Michael Jackson. Han var alle musikeres favoritt pga. sin allsidighet, teknikk og personlighet og enkelte år bidro han på opptil 500 (!) plater. Etter en periode med hardkjør, fant Carlton ut at han ville bruke mesteparten sin energi på egne plater, band og turnéer. Med unntak av en periode rundt 1990, da han blei utsatt for umotivert vold og skutt i halsen, har han opprettholdt en stor og kvalitetsmessig meget høy produksjon hele veien.
For deler av rockefolket i alle fall bør Steve Lukathers karriere fra 1978 og fram til i dag være barnelærdom: Han var en av stifterne av Toto, og oppnådde mer eller mindre umiddelbar suksess - en suksess som har holdt seg bortimot fram til i dag.
Samtidig som disse herrene har hatt mer enn nok å drive på med med sine egne karrierer, har de også fra tid til annen tatt seg tid til overskuddsforetak som denne kvintetten. Carlton hadde tydeligvis fått et bra tilbud om turné i Japan, og fant øyeblikket modent for å sjekke ut de musikalske relasjonene og vennskapet med Lukather.
Det endte med at de satte seg på flyet, pga. ei stram timeplan rakk de ingen øvelser, plugga inn og - lot det stå til. Med trommeslager Gregg Bissonette, tangentmann Rick Jackson og elbassist Chris Kent på laget - toppkarer som garantert vil bli kalt flinkiser i deler av pressen fordi de kan horna sine - lå alt likevel til rette for at dette skulle bli en tre ukers fest. Skal vi dømme ut i fra publikums reaksjoner på klubben Blue Note i Osaka, var det nok ikke mange dødpunkter underveis.
Som Larry Carlton sier, så blei de fem egoene lagt igjen i døra - disse herrene har absolutt ingenting å bevise overfor hverandre. De var kun ute etter å spille hverandre gode og ha det så moro som overhodet mulig. Hvis mottakerapparatet ditt ikke har noe imot musikk i grenselandet mellom rock og jazz - Carlton har skrevet tre av de fem låtene, Miles Davis' klassiker "All Blues" får også en original behandling - så er det veldig mye å glede seg til her. Gitarspillet er sjølsagt av ypperste kvalitet, og empatien mellom de deltagende er også lett å få øre på.
Steve Lukather protesterer underveis på at dette møtet har blitt markedsført som en gitar-kamp. Han mener at dette er et møte der han får treffe sin store inspirasjon og sin lærer - et møte der respekt er et sentralt begrep. Vi støtter Lukather fullt ut og - som tittelen mer enn antyder - her blei det ikke bruk for å sette innpå mange reserver.
(Undertegnes; dette er virkelig fett! -Red.)
Del på Facebook | Del på Bluesky