Fourplay: ...Yes, Please!
De som har fulgt godt med innafor diverse sjangre av moderne amrikansk musikk de siste tiåra kan ikke ha unngått å legge merke navna til Larry Carlton, Nathan East, Bob James og Harvey Mason. Når de treffes samtidig heter de nok en gang Fourplay og det betyr kvalitet - men heller ikke noe mer.
Hvor mange tusen plateinnspillinger disse herrene har vært med på de siste 30 åra har de helt sikkert ikke tall på sjøl, men om tallet skulle vise seg å ligge rundt 10 000 vil det ikke overraske meg.
Grunnen er sjølsagt at gitarist Carlton, bassist East, tangentmann James og trommeslager Mason alle tilhører den ypperste eliten som instrumentalister og tildels også produsenter. De kan alt, gjør alt, er tilpasningsdyktige og raske - alt man ønske seg sett fra en solists side med andre ord.
Disse styrkene blir samtidig også herrenes svakhet: Med den enorme allsidigheten forsvinner på mange måter også særpreget og det som kommer ut av horna deres og musikken deres har ofte en tendens til å bli avslepent, glatt og lite personlig.
Fourplay har eksistert gjennom hele 90-tallet - "...Yes, Please!" er den sjuende cden fra kvartetten - og at guttene har det hyggelig når de har tid til å treffes, bør det ikke være mye tvil om: Her skapes det kun ufarlig, blid og snill musikk uten en eneste skarp kant.
Vi får en liten dose blues, litt funk, mjuk rock, urban pop og diverse jazzkrydder og alle fire bidrar på komponistsida, men hvem som har skrevet hva er bortimot umulig å finne ut av uten å lese omslaget - forskjellene er med andre ord minimale.
Vanskelig er det også å høre forskjell fra min første
De som har likt/liker Fourplay og deres form for instrumentell pop i overgangen til glatt jazz har mye å glede seg til også her og de kan ta det helt med ro: De kommer ikke til å bli overraska en eneste gang! For de som er ute etter en utfordring eller to/litt spenning i hverdagen anbefales svært mye annet enn Fourplay.
Del på Facebook | Del på Bluesky