Feeder: Echo Park

Feeder kan trygt plasseres i kategorien Fengende og gitarbasert støypoprock. Noe som da gjør det greit å nevne band som Weezer, Placebo og Foo Fighters i samme åndedraget. Sistnevnte band er det da også en link til i og med at produsenten på Echo Park, Gil Norton, også styrer spakene for Foo Fighters.


Echo Park er et album som bugner av potensielle singelhits, ikke hits som i hits, men som i hyggelige listeplasseringer og god spilletid på NRK Petre. Walesbaserte Feeder har en helt egen evne til å lage iørefallende melodier uten å slavisk følge alle regler for den slags.

Da tror man vel at albumet som en helhet er uten pletter? Nei, det er det ikke. Det er en slags omvendt 2+2=5 regel som trer inn, og det blir altså 3 i stedetfor 5. Tar man hver enkelt låt og hører på så blir man glad, og jeg skal love at Feeder kommer til å akkompagnere mang en sommerøl i 2001. Men hele albumet blir altså for mye, det holder med et lag smør på brødet.

Sitter også med en følelse av at holdbarhetsdatoen på denne skiva ligger nærmere melk enn salami, og at den fort kan bli stæsjet vekk mellom andre ting som smakte godt når det var ferskt. Best av alle de gode enkeltsporene er for øvrig "Seven Days In The Sun", en skikkelig godlåt om en tur til Mallorca.

Men, når alt dette er sagt; akkurat nå smaker ingenting bedre enn en liten og frisk dose Feeder. Velbekomme!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Feeder med nytt album i oktober

(25.07.02) Det walisiske bandet Feeder slipper i oktober sitt første album etter selvmordet til trommisen Jon Lee.


- Støyfullt med Muse og Feeder

(14.05.01) (Oslo/PULS): Det ble en støyfull aften da de britiske trioene Muse og Feeder tok turen til Oslo og Rockefeller lørdag kveld. Overraskende nok var Rockefeller nesten fullsatt, og responsen var stor.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.