Salvador

(Kristiansand/PULS): Det er allerede et par måneder siden Salvadors nye album "Solar Conciousness - The 11th Pachakuti" kom ut, men noe releaseparty har det ikke vært før nå. Men bedre sent enn aldri. De nye låtene framsto av denne grunn nærmest som gamle hip hop-slagere denne kvelden.


Salvador releaseparty m/ gjester / /


Med seg på scenen hadde Salvador sin bror Oscar. (De to utgjorde i sin tid gruppa Darkside Of The Force.) Bakerst på scenen sto DJ Breakneck og snurret plater. Kjemien og samspillet mellom Salvador og My DJ er herlig å observere. Salvador og Oscar funker så bra sammen som bare brødre kan. Og nettopp dette fantastiske samholdet gjør at konserten hever seg over alt jeg tidligere har sett av hip hop.

Hele gruppa er dønn proffe, men har samtidig beholdt en småfleipete tone seg imellom. De minner meg nærmest om et småflippete jazzband. I det ene øyeblikket trekker man på smilebåndet når Salvador slenger ut meldinger til sin DJ i "Me & My DJ". I neste øyeblikk viser Breakneck hva han er god for på platespilleren, og publikum står egentlig bare stumme tilbake. Hvilken demonstrasjon av teknisk ferdighet! For ikke å snakke om når Oscar slår deg i bakken med sine kjappe og konsise rim.

Dynamikken og variasjonen er videre oppsiktsvekkende. Det skjer stadig noe nytt på scenen - enten musikalsk, eller ved innslag av gjesteartister. Og midt i settet rapper jammen Salvador og Oscarspansk! Jeg har ikke peiling på hva de sang om, men det hørtes fett ut. Det skulle ikke forundre meg om han sang om familien, eller om sine røtter i Peru og Chile. Når publikum roper noe om Sone 12 (bydelen Salvador bor i/er vokst opp i Kristiansand) kan han fortelle at han egentlig er fra Grimstad, og drar i gang "Grimtown" fra den nye plata.

"Grimtown" er ikledd et herlig laidback beat, med flott og jazzete Fender Rhodes. Her kommer Salvadors særpregede stemme også meget godt fram. Han er pågående, samtidig som han er rund og laidback. Uten tvil kveldens høydepunkt.

Like etter begynner gjesteartistene å strømme på. F.em One blir presentert, hvilket leder over i en flott og uhøytidelig rap-battle.

Like etter kommer trønderene i Alien Breed på scenen. De er mye mer aggressive og pågående enn Salvador. De rappkjeftede trønderene stjeler showet et øyeblikk, mens Salvador står bortgjemt i en krok. Vi skjønner at kveldens vert er fornøyd. Da er konserten over, men festen fortsetter. Folk kommer og går fra scenen.

Det var vel på dette tidspunktet at den gamle båten vi var på, begynte å bli vel røykfylt for mine lunger - og tanken på at i lomma mi lå det ølbonger til et vannhull like oppe i gata, gjorde at vi forlot festen da den begynte å ta seg virkelig opp. Da kan jeg tenke meg at Salvador sto i en krok og smilte. Han hadde gitt sitt beste denne kvelden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.