Perculator: Sergeant Major

Aldri så seint at det ikke er godt for noe... Dette albumet har vi vel strengt tatt venta på, og nå når det endelig er her, er det ikke særlig å sutre over heller. Skikkelig snadderplate er det blitt. Som de sier det selv; chilled men ikke helt sofa. Digg sådan.

Av Ruben Gran // 19.03.01

Over en helside hadde han fanget stemninger jeg har higet etter siden jeg så tegningen. To karer sitter i hver sin godstol med en kaffekopp ved siden av seg, og en sigg i hånda. I taket henger en døsig discokule som lager gjenskinn i hele rommet, akkurat passe innredet med høyttalere, et par planter, CD-plater liggende her og der... Kara bare sitter og holder kjeft, hører på hva som måtte komme ut fra stereoanlegningen. Slik jeg ser det pr i dag, nå, er det denne plata de hører på.

Sergeant Major har alt hva et bra chill-album bør ha; riktig dose døsighet, smektende melodier, en fengende, men ikke for intens beat, samples, snutter og loops som ikke kommer deg for dagen helt umiddelbart, variasjon, men likevel en helhet som gjør at opplevelsen blir fullstendig når du hører hele på en gang. Gjerne flere ganger etter hverandre også.

Samtidig er plata langtfra lat. Er du av den danselystne typen, skulle du fint kunne svinge deg til dette. Riktignok ikke i all verdens tempo hele tiden - noen ganger sakte og smidig, andre ganger med armene viftende over hodet - men hele tiden med låter som engasjerer mer enn de får deg til å sovne.

Enhver med øre for Herbaliser eller andre Ninja Tune-aktører, Red Snapper, Jazzanova, Rae & Christian eller hvilken som helst kvalitetschiller, burde gå til anskaffelse snarest. Her er mørende elementer av både house, drum’n’bass, hip hop, jazz, funk og, jepp, chill.

Norsk fusion har sjelden vært bedre lytting! Skaff deg et eksemplar. Sett deg ned. Og hold kjeft!