Moon Orchestra: Departure Lounge

Moon Orcehstra er Jon Platou Selvigs (Perculator) enmannsprosjekt. I Perculator sto Selvig for samplinger, loops og lydeffekter. På debutplata "Departure Lounge", en titommer, tar Moon Orchestra deg med til kjølige flyplasser (se coveret), stilfulle spionfilmer og velmøblerte salonger.


Moon Orchestra befinner seg i tilnærmet samme område som amerikanske Thievery Corporation og østerrikske Krüder & Dorfmeister. Tenk deg et landskap bestående av småjazza harmonilinjer, smektende strykere, slepne latin grooves og sløye hip hop beats. Det hele brettet ut i Cinemascope format.

Apropos Cinemascope: "Departure Lounge" fungerer bra som soundtrack til for eksempel en ikke fullt så heseblesende James Bond-film. Eller som klassisk lounge musikk, om du vil.

Forestill deg at du befinner deg i baren på et seksstjerners hotell på Rivieraen. Utenfor blåser en avkjølende vind, og fra det åpne vinduet har du panoramautsikt til skvulpende bølger og skyfri himmel, mens du forsyner deg av hotellbarens dyre drinker. I bakgrunnen siver det en sval bris av taffeljazz. Men la deg ikke skremme: "Departure Lounge" er langt i fra klissete såpeopera muzak.

Et lite minus på denne plata er det korte formatet. På et av sporene fører dette til at stemningen blir brutt alt for brått. Komposisjonen kuttes akkurat i det du tar deg selv i å lure på hvilket stemningsleie måneorkesteret er i bane mot. Det korte titommer-formatets begrensninger får ta skylda.

Thievery Corporatios "Sounds From the Thievery Hi Fi" har nok spunnet noen runder på platetallerkene til Jon Platou Selvig. Med andre ord: Moon Orchestra henter inspirasjonen sin fra gode kilder.

Forøvrig er nevnte Thievery Corporation ute med et nytt album: "The Mirror Corporation"4AD.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hip hop/electronica-scene på Øyafestivalen

(02.05.01) Øyafestivalen som vil foregå 10-11. august, utvider årets arrangement i Middelalderparken ved a sette opp en ekstra scene. Den nye scenen blir viet elektronisk basert musikk innenfor ulike sjangre, herunder også hip hop.


Perculator: Sergeant Major

(19.03.01) Aldri så seint at det ikke er godt for noe... Dette albumet har vi vel strengt tatt venta på, og nå når det endelig er her, er det ikke særlig å sutre over heller. Skikkelig snadderplate er det blitt. Som de sier det selv; chilled men ikke helt sofa. Digg sådan.


Trivelig morgenchill

(08.07.00) Nå har det begynt å røre seg i Perculator-leieren igjen, og en solstekt formiddag med denne comboen er akkurat hva en tunghodet anmelder trenger. Norges Herbaliser sprutet ikke hundre prosent, men flummet behagelig i gang dagen.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.