Moon Orchestra: Departure Lounge

Moon Orcehstra er Jon Platou Selvigs (Perculator) enmannsprosjekt. I Perculator sto Selvig for samplinger, loops og lydeffekter. På debutplata "Departure Lounge", en titommer, tar Moon Orchestra deg med til kjølige flyplasser (se coveret), stilfulle spionfilmer og velmøblerte salonger.


Moon Orchestra befinner seg i tilnærmet samme område som amerikanske Thievery Corporation og østerrikske Krüder & Dorfmeister. Tenk deg et landskap bestående av småjazza harmonilinjer, smektende strykere, slepne latin grooves og sløye hip hop beats. Det hele brettet ut i Cinemascope format.

Apropos Cinemascope: "Departure Lounge" fungerer bra som soundtrack til for eksempel en ikke fullt så heseblesende James Bond-film. Eller som klassisk lounge musikk, om du vil.

Forestill deg at du befinner deg i baren på et seksstjerners hotell på Rivieraen. Utenfor blåser en avkjølende vind, og fra det åpne vinduet har du panoramautsikt til skvulpende bølger og skyfri himmel, mens du forsyner deg av hotellbarens dyre drinker. I bakgrunnen siver det en sval bris av taffeljazz. Men la deg ikke skremme: "Departure Lounge" er langt i fra klissete såpeopera muzak.

Et lite minus på denne plata er det korte formatet. På et av sporene fører dette til at stemningen blir brutt alt for brått. Komposisjonen kuttes akkurat i det du tar deg selv i å lure på hvilket stemningsleie måneorkesteret er i bane mot. Det korte titommer-formatets begrensninger får ta skylda.

Thievery Corporatios "Sounds From the Thievery Hi Fi" har nok spunnet noen runder på platetallerkene til Jon Platou Selvig. Med andre ord: Moon Orchestra henter inspirasjonen sin fra gode kilder.

Forøvrig er nevnte Thievery Corporation ute med et nytt album: "The Mirror Corporation"4AD.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hip hop/electronica-scene på Øyafestivalen

(02.05.01) Øyafestivalen som vil foregå 10-11. august, utvider årets arrangement i Middelalderparken ved a sette opp en ekstra scene. Den nye scenen blir viet elektronisk basert musikk innenfor ulike sjangre, herunder også hip hop.


Perculator: Sergeant Major

(19.03.01) Aldri så seint at det ikke er godt for noe... Dette albumet har vi vel strengt tatt venta på, og nå når det endelig er her, er det ikke særlig å sutre over heller. Skikkelig snadderplate er det blitt. Som de sier det selv; chilled men ikke helt sofa. Digg sådan.


Trivelig morgenchill

(08.07.00) Nå har det begynt å røre seg i Perculator-leieren igjen, og en solstekt formiddag med denne comboen er akkurat hva en tunghodet anmelder trenger. Norges Herbaliser sprutet ikke hundre prosent, men flummet behagelig i gang dagen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.