Moon Orchestra: Departure Lounge

Moon Orcehstra er Jon Platou Selvigs (Perculator) enmannsprosjekt. I Perculator sto Selvig for samplinger, loops og lydeffekter. På debutplata "Departure Lounge", en titommer, tar Moon Orchestra deg med til kjølige flyplasser (se coveret), stilfulle spionfilmer og velmøblerte salonger.


Moon Orchestra befinner seg i tilnærmet samme område som amerikanske Thievery Corporation og østerrikske Krüder & Dorfmeister. Tenk deg et landskap bestående av småjazza harmonilinjer, smektende strykere, slepne latin grooves og sløye hip hop beats. Det hele brettet ut i Cinemascope format.

Apropos Cinemascope: "Departure Lounge" fungerer bra som soundtrack til for eksempel en ikke fullt så heseblesende James Bond-film. Eller som klassisk lounge musikk, om du vil.

Forestill deg at du befinner deg i baren på et seksstjerners hotell på Rivieraen. Utenfor blåser en avkjølende vind, og fra det åpne vinduet har du panoramautsikt til skvulpende bølger og skyfri himmel, mens du forsyner deg av hotellbarens dyre drinker. I bakgrunnen siver det en sval bris av taffeljazz. Men la deg ikke skremme: "Departure Lounge" er langt i fra klissete såpeopera muzak.

Et lite minus på denne plata er det korte formatet. På et av sporene fører dette til at stemningen blir brutt alt for brått. Komposisjonen kuttes akkurat i det du tar deg selv i å lure på hvilket stemningsleie måneorkesteret er i bane mot. Det korte titommer-formatets begrensninger får ta skylda.

Thievery Corporatios "Sounds From the Thievery Hi Fi" har nok spunnet noen runder på platetallerkene til Jon Platou Selvig. Med andre ord: Moon Orchestra henter inspirasjonen sin fra gode kilder.

Forøvrig er nevnte Thievery Corporation ute med et nytt album: "The Mirror Corporation"4AD.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hip hop/electronica-scene på Øyafestivalen

(02.05.01) Øyafestivalen som vil foregå 10-11. august, utvider årets arrangement i Middelalderparken ved a sette opp en ekstra scene. Den nye scenen blir viet elektronisk basert musikk innenfor ulike sjangre, herunder også hip hop.


Perculator: Sergeant Major

(19.03.01) Aldri så seint at det ikke er godt for noe... Dette albumet har vi vel strengt tatt venta på, og nå når det endelig er her, er det ikke særlig å sutre over heller. Skikkelig snadderplate er det blitt. Som de sier det selv; chilled men ikke helt sofa. Digg sådan.


Trivelig morgenchill

(08.07.00) Nå har det begynt å røre seg i Perculator-leieren igjen, og en solstekt formiddag med denne comboen er akkurat hva en tunghodet anmelder trenger. Norges Herbaliser sprutet ikke hundre prosent, men flummet behagelig i gang dagen.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.