Moon Orchestra: Departure Lounge

Moon Orcehstra er Jon Platou Selvigs (Perculator) enmannsprosjekt. I Perculator sto Selvig for samplinger, loops og lydeffekter. På debutplata "Departure Lounge", en titommer, tar Moon Orchestra deg med til kjølige flyplasser (se coveret), stilfulle spionfilmer og velmøblerte salonger.

Av Victor Josefsen // 06.10.00

Moon Orchestra befinner seg i tilnærmet samme område som amerikanske Thievery Corporation og østerrikske Krüder & Dorfmeister. Tenk deg et landskap bestående av småjazza harmonilinjer, smektende strykere, slepne latin grooves og sløye hip hop beats. Det hele brettet ut i Cinemascope format.

Apropos Cinemascope: "Departure Lounge" fungerer bra som soundtrack til for eksempel en ikke fullt så heseblesende James Bond-film. Eller som klassisk lounge musikk, om du vil.

Forestill deg at du befinner deg i baren på et seksstjerners hotell på Rivieraen. Utenfor blåser en avkjølende vind, og fra det åpne vinduet har du panoramautsikt til skvulpende bølger og skyfri himmel, mens du forsyner deg av hotellbarens dyre drinker. I bakgrunnen siver det en sval bris av taffeljazz. Men la deg ikke skremme: "Departure Lounge" er langt i fra klissete såpeopera muzak.

Et lite minus på denne plata er det korte formatet. På et av sporene fører dette til at stemningen blir brutt alt for brått. Komposisjonen kuttes akkurat i det du tar deg selv i å lure på hvilket stemningsleie måneorkesteret er i bane mot. Det korte titommer-formatets begrensninger får ta skylda.

Thievery Corporatios "Sounds From the Thievery Hi Fi" har nok spunnet noen runder på platetallerkene til Jon Platou Selvig. Med andre ord: Moon Orchestra henter inspirasjonen sin fra gode kilder.

Forøvrig er nevnte Thievery Corporation ute med et nytt album: "The Mirror Corporation" på 4AD.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Hip hop/electronica-scene på Øyafestivalen

(02.05.01) Øyafestivalen som vil foregå 10-11. august, utvider årets arrangement i Middelalderparken ved a sette opp en ekstra scene. Den nye scenen blir viet elektronisk basert musikk innenfor ulike sjangre, herunder også hip hop.

Perculator: Sergeant Major

(19.03.01) Aldri så seint at det ikke er godt for noe... Dette albumet har vi vel strengt tatt venta på, og nå når det endelig er her, er det ikke særlig å sutre over heller. Skikkelig snadderplate er det blitt. Som de sier det selv; chilled men ikke helt sofa. Digg sådan.

Trivelig morgenchill

(08.07.00) Nå har det begynt å røre seg i Perculator-leieren igjen, og en solstekt formiddag med denne comboen er akkurat hva en tunghodet anmelder trenger. Norges Herbaliser sprutet ikke hundre prosent, men flummet behagelig i gang dagen.

Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.

Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.

To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.

Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.

Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.

Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.