Apoptygma Berzerk: Kathy's Song (sgl)

Det er ingen hemmelighet at Stefan Groth har hatt en dragning mot mer dansbare musikkformer enn den EBM musikken Apotogma Berzerk er kjent for. De som kjenner hans Azzid Queen vet jo det. Nå har han for alvor gitt seg trancen i vold og latt Ferry Corrsten, en tysk super trance-DJ, mikse sin siste låt.


Ikke mindre enn seks forskjellige mixer inneholder cd singelen "Kathy's Song". Så det er egentlig ingen grunn til å klage. Likevel synes jeg Apotogma markerer ett eller annet her, først og fremst ved å la Corrsten mikse første låt på singelen. Det er mulig at DJ´en hadde dette som en forutsetning for å mikse låta. Hva vet jeg? Men det stinker rett og
slett: En singel som åpner med en remix!!! Det er slettes ikke bra.

Singel-versjonen på denne låta er mer mat for gamle Apoptygma fans. Ikke noe legendarisk Apoptygma-verk, men i alle fall en låt mer tro mot EBM-sjangern enn det Corsen-mixen er. For å si det mildt. 80-talls synth og Depeche Mode-aktig vokal, er vel og bra. Men ikke mer. Jeg kommer
sikkert til å angre alt jeg har skrevet neste gang jeg ser Apoptygma live, og salen går ut i allsang på "Kathy's Song". For det er en sånn låt. En lighter-låt nesten.

Det kan helt sikkert diskuteres om det er riktig eller galt å gi ut en singel med seks versjoner. Og noe fullgodt svar har i alle fall ikke jeg. Det lukter Safety First lang vei. Alt i alt en stor skuffelse fra den norske EBM-kongen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nyskapende, men ujevnt fra Apoptygma Berzerk

(22.06.20) Apoptygma Berzerk fra Sarpsborg ligger så avgjort ikke på latsiden. I år har de allerede sluppet to digitale samlere: «Faceless Fear» og «Disarm». Begge med undertittelen B-Sides & Rarities. Denne måneden foreligger det to fysiske utgivelser. For første gang er «Rocket Science» (2009) tilgjengelig på LP, både på turkis og rød vinyl. Helt nederst i denne platebunken finner vi omsider «Nein Danke!». Og her er det faktisk nytt materiale!


På raveparty med Apoptygma Berzerk?

(19.03.00) Apoptygma Berzerk runder av sin sukseefulle Europa-turné med nok en kongekonsert i Oslo. Dette hadde landets synth, techno og goth-folk
venta på lenge og stemningen var positiv i et relativt stappfullt Rockefeller.


En riktig så mikrofonsveisen aften!

(13.03.00) Det kokte, og på galleriene stod goth-poserne og prøvde å se kule og mystiske ut i takt med lys og lyd. I noen korte øyeblikk så det ut til at det norske publikummet faktisk glemte å være nordmenn!


Apoptygma Berzerk: Welcome To The Earth

(31.01.00) Det begynner å bli en stund siden vi hørte fra Apoptygma Berzerk, men nå er det smått geniale techno-hodet Stefan endelig tilbake. Han ga ut fantastiske ”Seven” for noen år siden, også har han tydeligvis fått beskjed om å gå på rommet sitt og bli der til han
hadde blitt snill, og han ble der leeenge. Og snill, det ble han. Kanskje
alt for snill?


Apoptygma Berzerk: Live In Europe

(23.08.99) Som gammel Apop-fan var det en gledens dag da jeg fikk tak i denne limited edition (10.000 ex) skiva. Og gamle helter skuffer ikke. Jeg er fortsatt bitter over å ha mista "7"-skiva, så det var en fryd å høre igjen den fantastiske ”Love Never Dies” med Carmina Burana-samplinger.


Roskilde, gjennom Søgaards briller

(09.07.99) Stemninga stiger mot bristepunktet, et samla publikum på den grønne scene brøler etter Ministry, og kort tid etter står Al Jourgensen og gjengen på scenen og dundrer løs med go-låter som "So What 3.0", "Jesus Built My Hotrod" og "Thieves". Ingen gammle hits ble glemt, og Ministry fikk velfortjent trampeklapp.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.