På raveparty med Apoptygma Berzerk?

Apoptygma Berzerk runder av sin sukseefulle Europa-turné med nok en kongekonsert i Oslo. Dette hadde landets synth, techno og goth-folk
venta på lenge og stemningen var positiv i et relativt stappfullt Rockefeller.


Apoptygma Berzerk / /


Apoptygma-sjef Stefan Groth inntar scenen med stor selvsikkerhet og karisma, akkopangert av synther, elektronisk perkusjon og el-gitarer. Det dukes for nok en best-of konsert med alle godbitene fra "Soli Deo Gloria", "Seven" og "Welcome To Earth".

Det er full take-off hele veien og særlig tok det av under "Bitch", "Love Never Dies", "Deep Red" og "Mourn". Sistnevnte er laget til minne om Curt Cobain og bør få folk til å gråte: Å sprenge bort hode med haggle er ingen kuul måte å ende sitt liv på.

Folk dansa og var i kjempehumør, og Apoptygma viste seg nok en gang som et rutinert og selvsikkert live-band av verdensklasse. Apoptygma Berzerk er på høyde med synth-sjangerens ledende band som Depeche Mode og Front 242, og det som løfter dem høyest er deres evne til å lage hits som virkelig sitter i hjernebarken.

På "Welcome To Earth" har dessverre Apoptygma Berzerk gått i en mer kommersiell retning med mere fokus på techno og pop. Nok et tegn i tiden på at alt blir stadig mer mainstream og trendy, i tråd med den kulturelle ensretting vi ser i kjølvannet av en stadig mer hemningsløs kapitalisme.

Fint, men: Jeg fikk tidvis følelsen av å være på nok et rave-party under kveldens konsert og det er slettes ikke det jeg forbinder med storheter som Apoptygma Berzerk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nyskapende, men ujevnt fra Apoptygma Berzerk

(22.06.20) Apoptygma Berzerk fra Sarpsborg ligger så avgjort ikke på latsiden. I år har de allerede sluppet to digitale samlere: «Faceless Fear» og «Disarm». Begge med undertittelen B-Sides & Rarities. Denne måneden foreligger det to fysiske utgivelser. For første gang er «Rocket Science» (2009) tilgjengelig på LP, både på turkis og rød vinyl. Helt nederst i denne platebunken finner vi omsider «Nein Danke!». Og her er det faktisk nytt materiale!


Apoptygma Berzerk: Kathy's Song (sgl)

(14.03.01) Det er ingen hemmelighet at Stefan Groth har hatt en dragning mot mer dansbare musikkformer enn den EBM musikken Apotogma Berzerk er kjent for. De som kjenner hans Azzid Queen vet jo det. Nå har han for alvor gitt seg trancen i vold og latt Ferry Corrsten, en tysk super trance-DJ, mikse sin siste låt.


En riktig så mikrofonsveisen aften!

(13.03.00) Det kokte, og på galleriene stod goth-poserne og prøvde å se kule og mystiske ut i takt med lys og lyd. I noen korte øyeblikk så det ut til at det norske publikummet faktisk glemte å være nordmenn!


Apoptygma Berzerk: Welcome To The Earth

(31.01.00) Det begynner å bli en stund siden vi hørte fra Apoptygma Berzerk, men nå er det smått geniale techno-hodet Stefan endelig tilbake. Han ga ut fantastiske ”Seven” for noen år siden, også har han tydeligvis fått beskjed om å gå på rommet sitt og bli der til han
hadde blitt snill, og han ble der leeenge. Og snill, det ble han. Kanskje
alt for snill?


Apoptygma Berzerk: Live In Europe

(23.08.99) Som gammel Apop-fan var det en gledens dag da jeg fikk tak i denne limited edition (10.000 ex) skiva. Og gamle helter skuffer ikke. Jeg er fortsatt bitter over å ha mista "7"-skiva, så det var en fryd å høre igjen den fantastiske ”Love Never Dies” med Carmina Burana-samplinger.


Roskilde, gjennom Søgaards briller

(09.07.99) Stemninga stiger mot bristepunktet, et samla publikum på den grønne scene brøler etter Ministry, og kort tid etter står Al Jourgensen og gjengen på scenen og dundrer løs med go-låter som "So What 3.0", "Jesus Built My Hotrod" og "Thieves". Ingen gammle hits ble glemt, og Ministry fikk velfortjent trampeklapp.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.