En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs
Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?
«Cooderland» er en samling på 12 låter der låtskriveren sier seg inspirert av Ry Cooder (1947-). Giganten Ry Cooder – still going, lys levende musikkhistorie. Jeg så ham I Chateau Neuf da han turnerte med musikken fra «Bob ‘til You Drop» (1979); en sjelsettende opplevelse.
I 1985 komponerte han musikken til Wim Wenders’ «Paris, Texas», og tidlig på ’90-tallet slo han seg sammen med stjernelaget som spilte på John Hiatts fantastiske «Bring The Family» (1987). Sammen ble de Little Village – Ry Cooder, John Hiatt, Jim Keltner & Nick Lowe. Hvilken supergruppe!
Legg til at han er mannen som organiserte Buena Vista Social Club med cubanske musikere, og historien om Ry Cooder er … nei, langt fra komplett. Legg f.eks. til samarbeidet med den afrikanske gitaristen Ali Farka Touré. Men et visst omriss over hvilken musikkhistorisk storhet Frode Alnæs har latt seg inspirere av, det bør du ha fått.
«Cooderland» er et Frode Alnæs-album, ikke et Cooder-album. Alnæs har skrevet all musikken, og synger til tekster av Morten Lorentzen. Solid håndverk i begge ledd, og de som kjenner norsk pop-lyrikk godt vil nok dra kjensel på poesi som kunne vært signert Lars Lillo-Stenberg eller Odd Børretzen. Gjennomgangstonen er skråblikk på ganske hverdagslige hendelser.
To-tre av låtene er veldig Ry Cooder, spesielt «Så lenge det fins håp», «Ferie» og «Opptatt av båt». Men blues er kanskje en viktigere fellesnevner enn Ry Cooder, uten at det ene på noe vis utelukker det andre. Rhythm ‘n’ blues.
I bandet: Knut Reiersrud, David Wallumrød, Jørun Bøgeberg, Rune Arnesen og Kristin Skaare. I koret, som spiller en viktig rolle på dette albumet: Adam Douglas, Rikke Normann og Monica Rennan Hjelle. Som sagt – solid profesjonalitet i alle ledd.
De skal ut på turné i høst, og publikum bør være garantert særdeles lune kvelder.
Del på Facebook | Del på Bluesky