Den Besta Svenska Musiken 60- Och 70-Tal: Volym 1

Her ligger perlene på rekke og rad, men ingen kan ta glansen fra selve stjärnan över alla stjärnor: Monica Zetterlund. Og best av alt - ikke så veldig mange av oss har hatt tilgang til denne denne fantastiske sangen før. "Var Blev Ni Av" ble spilt inn live i 1976, på revyscenen Göta Lejon i Stockholm, mai 1976. Hasse Alfredson og Tage Danielsson har ansvar for lyrikken. Dette er av Brecht-kaliber. Budskapet er ikke først og fremst venstreradikalt - men definitivt antiautoritært. «Var blev ni av/Ljuvliga drömmar om om en rimligare jord/Ett nytt sätt att leva/Var det bara tomme ord».. Politisk kunst blir neppe bedre.

Av Arild Rønsen // 11.02.01

Viktigere er det faktum at antologien, slik den er i ferd med å utvikle seg, ser ut til å bi en helt uunnværlig innfallsvinkel eller oppsummering - alt ettersom du velger å se det - til det som skjedde i svensk musikkliv for sånn rundt regna 30 år siden.

Og her skjedde det virkelig litt av hvert!

Mens Volym 2 oppholder seg ved det tidlige 70-tallets (prog)rock, henter "Volym 1" sitt stoff fra en i all hovedsak akustisk verden - for det meste grensende til sjangeren "viser".

Selvfølgelig starter det hele med Cornelis Vreeswijks uutgrunnelige "Somliga Går I Trasiga Skor", og fortsetter ganske like selvfølgelig med Hoola Bandoola Bands minst like uutgrunnelige "Jakten På Dalai Lama".

"Balladen Om Herr Fredrik Åkare Och Den Söta Fröken Cecila Lind" er representert, likeså Olle Adolphsons "Trubbel". (På spørsmål om hva som er den beste svenske låta som noenang er skrevet, sier Conny Nibbersjö i bob hund:

- Ebbas version av ´Staten & Kapitalet´. Eller `Trubbel´, den har allt. Samtidigt som den är en vacker kärlekssång är den också en djupt politisk sång som tar upp såväl vanmakten som stoltheten hos de mindre bemedlade."

Her fins nydelige sanger med Monica Törnell, John Holm, Ola Magnell og Barbro Hörberg, Ulf Lundell er - merkelig nok; ref. vår anmeldelse av Volym 2 - representert med originalutgaven (takk og lov) av Fet."Snön Faller Och Vi med Den", mens det er en hyggelig overraskelse å se Ted Gärdestads navn igjen. Han ble buddhist (tror jeg) og døde tragisk ung, men "Sol, Vind Och Vatten" er en slik sang som gjør gjør det forståelig at Per Gessle kom til å vokse opp og leve i samme land. Ubetalelig god pop.

Mot slutten entrer vi det musikalske miljøet som for alvor får utspille seg i "Volym 2". Blå Tåget gjør originalversjonen av "Staten & Kapitalet"; en tekst som strengt tatt har mest til felles med den daglige dose propaganda fra den samtidige norske Arbeiderkomitéen Mot EEC Og Dyrtid. Her var lite overlatt til fantasien, for så si det forsiktig. Dette er - i rockversjon - Karl Marx´ utlegning av Staten som den perfekte felleskapitalist, intet mindre. Men i 1972 var det plass for en sopransaxofonist helt og holdent i Chick Coreas ånd.

Thåström har altså æren for å ha gjort denne sangen kjent for nyere generasjoner, liksom han er den eneste (?) som har tørt å gå løs på Hoola Bandoola Bands "Keops Pyramid". Den ble første gang presentert på det legendariske albumet "Vem Kan Man Lita På?" (1972) - kanskje det første varselet om Mikael Wiehes genialitet som låtskriver?

Vi legger til kai med Peps Blodsbands "Onådens År" fra 1973, og det kjennes rett å gå i land for å bunkre. Hva som slår meg, spesielt i denne samlingas andre halvdel, er hvor rufsete de spilte. Men dét kjennes i ettertid også helt rett, fordi allverdens "feil" ikke kan fjerne inntrykket av noen helt usannsynlig flinke låtskrivere.