Snoop Dogg: Tha Last Meal
Bikkja er tilbake enda en gang. Om ikke veldig lenge er han tredve, men er allerede blitt skremmende slapp i skinnet. Han har ikke direkte mistet evnene sine; den gjenkjennelige Snoop-flowen er fortsatt der. Han har bare ikke så mye å fortelle.
Dette skulle vel være omtrent hans femte album i en rekke som har vært rimelig ujevn. De fleste har vel (forhåpentligvis) fått med seg Doggy Style på dette tidspunkt, i hvert fall dersom Snoop er en mann etter ditt hjerte. Kan like godt si det med det samme - har du ikke den, slutt og les, og dra å kjøp den sporenstreks i stedet.
Tha Last Meal bærer preg av mye av hva som har skjemmet Snoops album tidligere også. Ujevnhet. En ting er at opptil flere produsenter opererer i kulissene (Dré, Timbaland, Meech Wells, Master P....), men gjestevokalistene er selvsagt også av betydelig antall. Hva kan man generelt si om den hopen? Ujevn.
Doggys stemme er nok til å få mange i en helt særegen stemning, og her er også låter som er så uhemmet sløyt funky at du blir klemt ned i liggende sittestilling, uten andre behov enn å gripe etter ei (fiktiv, selvfølgelig) pipe eller enorm gin'n'juice. Mye funk som alltid - og det liker vi jo.
Andre låter er så enerverende lavmål, og en studie i trøtte beats, kjedelige gjester (Master P bør låses inne) og fullstendig utbrente synthtemaer, at du nærmest går på stereoanlegningen din med balltre.
Men det kunne vært verre. KoKane bidrar med funkcrooning på veldig mange spor, hvorav Stacey Adams og Hennesey N Buddah er favoritter. MC Ren, Ice Cube og Nate Dogg hjelper til på Set It Off; albumets definitivt hardeste spor, men overraskende drivende og passe røff. Andre godbiter er det også, men det var altså disse bedrøvelig kjedelige nedturene som kødder med helheten.
Snoop er vanskelig å mislike. Alt han ønsker er å ha det fett; røyke ei bønne, ta en drink, feie noen damer, cruise, og kanskje knerte et par kjøtthuer nå og da. Hvorvidt han fortsatt er like kontroversiell som han hevder, er derimot tvilsomt. Mer en sjarmerende statist, liksom.
Del på Facebook | Del på Bluesky