Skunk Anansie: Post Orgasmic Chill
Husker du den gangen Skunk Anansie spilte fletta av Therapy og Joyrider? Året var 1995, stedet var Sentrum Scene. Fire år senere truer de fortsatt posisjonen til rivalene i tungrocken. Post Orgasmic Chill viser at Skunk Anansie er i en klasse for seg selv I 1999.
Post Orgasmic Chill er langt mer heavy enn forgjengeren, balladealbumet Stooch I 1996.
En del av låtene har rolige partier før stormen begynner... Den fabelaktige vokalisten Skin skaper ekstreme kontraster. Hun er silkemyk og sårbar, storslåtte arrangemnet og strykere gjør de rolige partiene ekstra følelseladd. Men plutselig eksploderer hun, tar en helomvending og blir ultraheavy og faretruende. Skin perfeksjonerer ellers sitt snerrende, sarkastiske og syrlige vesen på On My Hotel.
Den eneste rendyrka balladen er Tracy's Flaw. Her truer bandet posisjonen til Aerosmith som feinsmeckere av powerballads. Jeg unner dem et stort publikum for Tracy's Flaw og den potensielle singelhiten Lately.
Det tradisjonelle Skunk Anansie-soundet har også fått en vitamininnsprøytning. Post Orgasmic Chill har tilløp til stykere, dub, techno og hip hop, uten at det går utover gitarveggen og aggresjonen i bandet.
Kort sagt: Du kan ikke stille deg likegyldig til Post Orgasmic Chill, Skin tvinger deg til å ta et standpunkt.
Del på Facebook | Del på Bluesky