Skunk Anansie: Wonderlustre

90-talls bandene har stått i kø for å komme tilbake i noen år nå. Det skulle bare mangle at Skunk Anansie også var ett av dem.


De forlot oss brått og brutalt etter Post Orgasmic Chill i 1999, men tiden har ikke gått i fra Skunk Anansie etter at vokalisten Skin sin solokarriere kræsjlandet ikke lenge etter take-off.

Med tøffe "My Ugly Boy" viser imidlertid Skin like mye tenner som da hun var 90-tallets råeste kvinnelige frontfigur. På "Over The Love" viser hun også at stemmen er inntakt, og den iørefallende låten viser spekteret til vokalisten som siden sist har passert 40 og vel så det.

Resten av bandet, med Ace på gitar, Cass Lewis på bass og Mark Richardson på trommer, låter også upåklagelig bra. På "The Sweetest Thing" blandes rock med dansbare rytmer, og på "It Doesn’t Matter" blandes tøffe riff med rockeøs med godt gammelt pågangsmot.

Wonderlustre er et solid livstegn med sus av gammel storhet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Skunk Anansie oppløst

(19.04.01) Etter sju års innsats erklærer Skunk Anansie seg for oppløst. Dette sier bandet i en felles erklæring og forlater hverandre som venner. Bandet mener at de har fått maksimalt ut av Skunk Anansies potensiale, og at det nå er tid for solo-karrierer.


Prodigys Maxim med soloalbum i oktober

(12.09.00) Prodigys rapper Maxim annonserer sitt første soloalbum, Hell's Kitchen, på Prodigys egen label, XL, for utgivelse i neste måned. Han har blant annet fått hjelp av Skunk Anansie-vokalist Skin og sin egen rekkekamerat Liam Howlett i studio.


Skunk Anansie: Post Orgasmic Chill

(19.03.99) Husker du den gangen Skunk Anansie spilte fletta av Therapy og Joyrider? Året var 1995, stedet var Sentrum Scene. Fire år senere truer de fortsatt posisjonen til rivalene i tungrocken. “Post Orgasmic Chill” viser at Skunk Anansie er i en klasse for seg selv I 1999.


Woodstock i Wien

(29.01.99) 30 år etter den legendariske Woodstock-festivalen utafor New York, kommer arrangementet til Europa. Wiener Neustadt, rett sør for Wien i Østerrike, er stedet i tidsrommet 16.-18. juli.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.