Karate: Unsolved
Etter forrige strålende album, The Bed Is In The Ocean, er det merkbart at Karate har roet det kraftig ned tempomessig, og utviklet soundet sitt til mer sofistikert nytelse i skjæringspunktet mellom noe i retning av jazz og blues. Her er fortsatt harde gitarlåter, men som et helhetsinntrykk har de forandra seg litt.
På trioens seneste plate beveger Karate seg enda lenger bort fra det grunnleggende og opprinnelige "rocke-utrykket" de hadde i starten.
En har kunnet spore en mer og mer tilnærming og søken inn i jazzens verden etter hver plateutgivelse, og med Unsolved bekreftes dette.
Det er fra første låt alikevel ikke tvil om at det er Karate som er i spilleren. Da tenker jeg mest på Geoff Farinas meget karakteristiske vokal, og hans modne tekster i et "voksent" uttrykk. Hele platen virker også fyldigere og rikere lydmessig enn tidligere utgivelser. Det er nok nettopp på grunn av dragningen mot blues og jazz som er den naturlige forklaring på dette.
Som regel lavmælte, sublime "blå nattklubb-låter" fremført i dunkel belysning i en avslappet atmosfære, hvis du følger meg. Stødig basspill, små forsiktige gitarsoloer, og mye bruk av hi-hat.
Det er kvalitet Karate serverer. Delikate småtriste låter, pent og vakkert, og med flere låter som står fram etter noen gjennomlyttninger. Det er nok også det siste som er litt vesentlig med Unsolved. En kan nemlig få det førsteinntrykket at låtene blir litt like. Men etter flere runder på anlegget, er disse antagelsene borte. Som med god årgangsvin, modnes også plater etter tid.
Platen er kun utgitt på cd.
Del på Facebook | Del på Bluesky