Briskeby: Jeans For Onassis

Det er vanligvis ikke lov å ha virkelig store forventninger til et debut-album. Tilfellet Briskeby er annerledes. Årsak: "Propaganda" & "Wide Awake". De er blitt sjefer i norsk pop-radio, med den følge at de får opptre i den eneste riksdekkende norske tv-kanalen. I selskap med Mel C, før de har album-debutert. Briskeby innfrir - nesten.


Pop-historisk legger Briskeby seg akkurat der David Bowie lå da han ga ut "Scary Monsters". Da er vi 20 år tilbake i tid, hvilket mer enn noe annet skulle illustrere at de ikke er ute etter å revolusjonere noen verdens ting. Men, så absolutt: Man kan velge adskillig dårligere utgangspunkt for en pop-tilværelse her i livet.

Dette er i seg sjøl ikke noe argument mot bandet, men likevel smått skuffende. Personlig hadde jeg håpa på et mye tyngre album. Etter min smak har produsent og synth-ansvarlig Espen Berg fått lov til å styre reint for mye.

Det er min klare oppfatning at Briskeby-låtene ville vært mye tøffere, om de var pakka inn i et sound utelukkende skapt av gitar, bass & trommer.

Her fins et par-tre reine album-fyllere, men min hovedinnvending mot skiva ligger ikke i det jevnt over svært så patente låtmaterialet. Min jakt går i retning soundet. Sangene flyter for lett forbi, rett og slett, i den samme strømmen - og jeg tror synthene har skylda.

Således låter det friskt og særdeles vellykka når "Stars In Their Eyes" er kledd i et reinspikka stryker-arrangement. Pretensiøst, javel - men ytterst kledelig.

Referanser, utover Bowie? "Electro Boy" ville sklidd rett inn på det forrige og helt sikkert den neste Suede-skiva.

Som det skulle framgå; "Jeans For Onassis" er i mine ører ingen innertier.

Men for all del; som debut-album betrakta er "Jeans For Onassis" et gnistrende produkt. Paradoksalt nok: Om "Propaganda" hadde kommet på "normalt" tidspunkt; to-tre uker før den egentlige debuten - da ville den umiddelbart løfta albumet til himmels. Nå har vi blitt ferdig med den definitive singel-hit'en så lang tid i forveien at den liksom blir stående som et selvstendig produkt, ute av stand til å løfte albumet.

Det kan synes urettferdig, for man skal helt opplagt ikke la slike perler ligge på is. På den annen side var det kanskje ikke så lurt å holde albumet så lenge at det ble gjort til en tidlig julepresang...?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lise Karlsnes – for ei popstjerne!

(21.06.24) Du trodde kanskje det var slutt for Briskeby, og det for ganske lenge siden? Så feil kan man ta.


Briskeby gjør en ordentlig one off

(20.12.22) Én eneste konsert med Briskeby: PiPfest 2023.


Framtida ligger hos Bertine Zetlitz

(09.07.01) (Kristiansand/PULS): På tale om divaer i norsk pop: Det skal adskillig mer enn ei plate eller to for å true Anne Grete Preus' posisjon som den definitive ener. Bertine Zetlitz puster henne imidlertid alvorlig i nakken, mens Lise Karlsnes har et stykke å gå. Konklusjonen er temmelig enkel å trekke, ut fra hva som skjedde under avslutninga av årets Quart-festival.


Norsk musikk for eksport!

(03.05.01) Tallet på norske artister som får realisert utfartstrangen sin er stadig økende. Endel er av disse artistene er støtta av Kulturdepartementet gjennom Norsk Kulturråds TTF-ordninger. Den statlige sponsinga ser altså ut til å kunne bære frukter. PULS har sett nærmere på de drøyt 20 artistene som fikk støtte ved årsskiftet. I tillegg har vi kartlagt minst like mange som reiser ut helt på egen hånd.


Briskeby til 'Kilde

(06.03.01) Firedobbelt Spellemannspris-vinnende Briskeby er ikke overraskende booka til året Roskilde-festival. Guns N'Roses har allerede vært klare en stund, men nå er også PJ Harvey bekrefta, samt amerikanske Tool og indipoper'ne Karate.


Storeslem for Briskeby

(03.03.01) Spellemannprisutdelinga ble en fysisk slitsom affære for Lise Karlsnes og hennes kolleger i Briskeby. Vestfoldbandet, som debuterte med "Jeans For Onassis" i fjor, raska med seg ikke mindre enn fire priser da årets Spellemenn ble utropt i Oslo Spektrum fredag kveld.


Lørdags-pop for massene

(20.12.00) (Oslo/PULS): Jeg tror aldri jeg har sett streitere folk enn de som hadde tatt turen for å observere Briskeby på Rockefeller. Jeg så ihvertfall fem personer jeg tidligere gikk på skole med, og som jeg hatet fordi de kledde seg i Polo-skjorter og nynna til Postgirobygget-låter. For det meste var det hitliste-fans som hadde møtt opp for å høre et Briskeby med så og si to låter på repertoaret, og det skulle bli spennende å se om det holdt mål etter all hypen de har fått den siste tiden.


Forutsigbart fra Briskeby

(13.11.00) (Bergen/PULS): Briskeby besøkte fredag kveld Bergen og Kvarteret. Billettene var utsolgt, de fremmøtte storkoste seg. Likevel må det være lov å stille større krav til et band, som er blitt markedsført som Norges nye popyndlinger. Det holder ikke med to-tre bra låter og en konsert på en snau time, hvis meningen er å gi folk en konsertopplevelse de skal huske etter jul.


Pia Lund 'tar' Tyskland foran nesa på Briskeby?

(03.11.00) Tyske Pia Lund, ser ut til å komme Briskeby i forkjøpet når det gjelder lansering av låta "Propaganda" i Tyskland. I forrige uke sendte støtteapparatet hennes ut en coverversjon av Vestfold-bandets norske hit til radiostasjoner over hele Tyskland. Briskeby sender først i neste uke videoen til "Propaganda" til tyske tv-stasjoner.


Overbevisende turnéstart for Briskeby

(21.10.00) (Notodden/PULS): Torsdag kveld, og på veien mellom Porsgrunn og Notodden ligger tåka tjukk. På grunn av uforutsett veiarbeid og diverse omkjøringer er tidsskjemaet i ferd med å sprekke. Men fordi jeg har vært smart nok til å ikke informere mitt kjøretøy om diverse fysiske lover, nettopp av frykt for at slike pressede situasjoner som dette kan oppstå, er jeg framme på Stua i tide før Norges nye rockehåp, Briskeby, har startet Norgesturneen.


Briskeby varmer opp for a-ha i Deutschland

(10.10.00) Til tross for avmålt begeistring i PULS over Briskebys debutalbum, ser ting ut til å gå veien for Larvik-kvartetten. Alle gutta i 80-tallsbandet a-ha mener i alle fall at skiva er det beste som er spydd ut av fedrelandet siden deres egen debut for femten år sida. Så bra at trioen nå inviterer Briskeby med seg på Tysklandsturné i november.


Briskeby, mitt Briskeby

(06.07.00) Bare fem minutter ut i settet gjør de jaggu "Propaganda"... De er dristige, de er stygg-gode - og de har den fødte popstjerne i front. Fra et dansepolitisk ståsted vil jeg tippe Lise Karlsnes har lite eller intet å fare med. Poenget er at alt hun gjør er riktig - og det er selvfølgelig det vesentlige. Kanskje er hun kjent med ordtaket less is more. Enn skjønt, jeg tror ikke det heller. Unge frøken Karlsnes bare har det. Slik innleda de "Propaganda":


Briskeby rett til himmels!

(17.02.00) - Jesus Christ, what have I done? – spør Lise Karlsnes i første linje av “Propaganda”. Hun kan spørre med god grunn, for det er ikke helt sikkert hun veit hvilken reise hun har lagt ut på: Dette kommer nemlig til å gå rett til himmels! Briskeby har alt som skal til for å bli det største som har skjedd norsk pop/rock på denne sida av…


Briskeby: Propaganda (sgl)

(27.01.00) De påstår de har gått runden hos de etablerte plateselskapene, og det er ikke til å tro: Du har sikkert hørt ”Song To Whisper”. Nå får du vite at den neste singelen, ”Propaganda”, lever opp til tittelen. Bedre propaganda for et band som ennå ikke har album-debutert kan jeg knapt huske å ha hørt!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.