Henriksen Isungset Seglem: Daa

Hver for seg er Arve Henriksen, Terje Isungset og Karl Seglem tre av kongerikets mest interessante jazz- og samtidsmusikanter. Som enhet blir de mer enn summen av hverandre - mye mer.


Trommeslager - og mye mer - Isungset og tenorsaksofonist - og mye mer - Seglem har vært sjelsfrender og musikalske tvillingsjeler i en årrekke allerede. De har en evne til å utfordre hverandre og skape unik musikk sammen som er sjelden.

Påplussinga av trompeter - og mye mer - Henriksen har bare ført til at dette inntrykket har blitt befesta - denne trioen har noe å melde som de er helt aleine om.

Som ved de fleste tidligere møter med Isungset og Seglem så er norsk folkemusikk utgangspunktet for mange av ekskursjonene. Likevel låter det fullstendig annerledes enn hva for eksempel Arild Andersen eller Jan Garbarek bragte til torgs med et liknende utgangspunkt.

Årsakene kan nok være mange, men den aller viktigste er at de to er i besittelse av en helt unik identitet som preger musikken deres - alltid. De kommer ikke fra det sentrale Østlandet, men fra Hallingdalen og Sogn og når de så har fått med seg Arve Henriksen fra Stryn, blir bare identiteten forsterka.

Identiteten sitter i dette tifellet ikke bare i sinnet, men også i virkemidlene. Alle som har opplevd Terje Isungset i levende live vet at det er ei erfaring som setter seg fast til evig tid.

Med sin bjørkeskog og si steinsamling som en sentral del av perkusjonsarsenalet, låter han vidt forskjellig fra alle perkusjonistyer på denne jord - hvem han er og hvor han kommer fra er det overhodet ingen tvil om.

Det samme kan på mange måter sies om Karl Seglem også. Både han og Isungset benytter seg av bukkehorn på denne cden og tidligere også har vi hørt Årdals-ekspressen uttrykke seg på særdeles norske instrumenter med nær tilknytning til naturen. Alt dette er med på å gjøre musikken både særegen og høyst personlig.

Arve Henriksen har i en rekke sammenhenger de siste åra vist at han er blant våre aller mest lovende og uttrykksfulle musikanter. I tillegg til trompeten benytter han seg også bl.a. av looper - ikke hverdagskost i norsk tradisjonsmusikk kanskje, men så er heller ikke dette tradisjonsmusikk av det vanlige slaget på noe vis heller - og så får vi også flere eksempler på Henriksens unike stemmebruk.

"Daa" er en fri, løssluppen, åpenhjertig, original og svært personlig tilstandsrapport fra herrene Henriksen, Isungset og Seglem - en rapport som forteller mye om at både musikk og musikanter fortsatt er i stadig utvikling.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Arve Henriksen: Sakuteiki

(23.10.01) Arve Henriksen blei i NRK her om dagen omtalt som den nye Nils Petter Molvær. For noe sludder! Arve Henriksen er noe så voldsomt Arve Henriksen og ikke den nye noen-som-helst. Vi snakker om en original i ultraklassen - intet mindre!


Anneli Drecker: 'Who On Earth'

(01.09.01) Anneli Drecker hadde det ærefulle oppdraget og åpne Sandvika Storbandfestival onsdag med verket «Who On Earth». Med utgangspunkt i låter fra albumet «Tundra» i en ganske så ny innpakning. Med bl.a. strykere fra Oslo Filharmoniske Orkester, messing fra Prime Time Orchestra og jazztrompetist Arve Henriksen var det mildt sagt en annerledes konsertopplevelse vi fikk servert i Sandvika Teater denne kvelden.


Wallumrød/ Henriksen/ Bang/ Honoré: Birth Wish

(28.08.00) Pianisten Christian Wallumrød og trompeteren Arve Henriksen tilhører tetsjiktet blant kongerikets spennende jazzmusikere. Det samme kan sies om Jan Bang og Erik Honoré innenfor techno/elektronika-sjangeren. Da er det ikke å ta hardt i å si at dette møtet mellom disse fire har potensiale til noe helt spesielt.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.