Dee Dee Ramone: Hop Around

"Dee Dee kicks in the new millenium with the best new rock 'n roll record of the year - and it's only january!" - så står det å lese i selskapets presentasjon. Det er ikke riktig at du aldri skal stole på noen over 30, men du skal ikke se bort fra at dette er den dårligste pønk-skiva du kommer til å høre i år.


Bassisten i The Ramones må være legende så mye han vil, og ingen skal ta fra Ramones deres heltestatus! Det er likevel grunn til å være skeptisk til avdanka pønkere som tar med seg dattera si i bandet. Barbara Ramone er definitivt ikke Guds gave i denne sammenhengen.

Soundet er i grunn greit nok; fuzza gitar, bass, et dårlig orgel, trommer. Poenget er at musikken må henge sammen, om det er pønk aldri så mye. Sex Pistols var virkelig ikke noe semmert band! Dee Dee Ramones band anno 2000 henger bare såvidt sammen.

Hard core Ramones-fans kan selvfølgelig handle trygt (men vent deg ikke Ramones-kvalitet), i visshet om at gammel'n ikke har forlatt sitt element. Noen låttitler skulle være den aller beste illustrasjon: "I Don't Wanna Die In The Basement", "Mental Patient", "Now I Wanna Be Sedated", "Nothin'" (original: Ugly Ducklings), "I'm Horrible", "I Saw A Skull Instead Of My Face".

Om du ikke er 100% sikker på at du bare ha denne skiva, anbefales en lytt til "Hurtin' Kind" med Barbara som vokalist. Da tenker jeg du bruker 150 spenn på noe ganske annet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dee Dee Ramone: - Jeg var medlem av det argentinske kommunistpartiet!

(02.04.01) Mange stiller spørsmålstegn ved meninga med Dee Dee Ramones småpatetiske solokarriere. Jevnlig besøker han Oslo for å promotere soloskiver fylt av gamle Ramones- og Ramones-liknende låter, men uten Da Bruddas magiske tøtsj, og uten de store ambisjonene om å utrykke noe allment. Fyren er sliten, ja utbrent, og han er paranoid, som et resultat av for mange år på veien og på kjøret. I anledning 25 år med definert punkrock, var det likevel naturlig for PULS å ta en prat med personen bak punk-klassikere som "Now I Wanna Sniff Some Glue", "Blitzkrieg Bop", "Rockaway Beach" og "Chinese Rocks".


Dee Dee Ramone til So What! 29. mars

(07.03.01) Dee Dee Ramone, bassisten fra det morderne amerikas mest innflytelsesrike band, Ramones, kommer igjen til Oslo og So What!, slik han gjorde for et år sida. Dengang promoterte han sin nye CD Hop Around. Det har han gjort siden, og det gjør han fortsatt.


Ramones: You Don't Come Close
Dee Dee Ramone: Greatest And Latest

(29.11.00) I Burning Airlines-serien med liveopptak fra Radio Bremen er turen nå kommet til Ramones' konsert fra samme by i september '78. Som bonus på skiva får vi også se opptakene på CD-Rom. Ramones-bassist Dee Dee gjesta So What! tidligere i år i anledning sin soloutgivelse. På Oslo-konserten spilte han 85% Ramones-covere. CD nummer to inneholder omtrent de samme låtene som dengang, men er produsert i studio av Chris Spedding.


King of poor mans trash!

(04.05.00) Når Ramones-comeback'et likevel lar vente på seg, hva er vel et mer naturlig substitutt enn å gå å høre orginalbassist Dee Dee gjøre halve best-of-katalogen med gamle Ramones-klassikere? Og når det i tillegg gjøres gjøres på en intim klubbscene som So What!, kan det låta så rølpa og trasha det vil, og likevel gi publikum full valuta for penga!


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.