Pantera: Reinventing The Steel

Reinventing The Steel? Mulig det. Kruttet har de i hvert fall ikke funnet opp. Ikke denne gangen heller. (Flaske)Pantera harver i vei med god, gammel
Pantera-vokal, Pantera-riff, Pantera-trommer og Pantera-cover med sånn
derre hvite blokkbokstaver på svart bakgrunn.


Og det er selvsagt vel og bra for dem som liker at ting forblir som de er. Skomaker bli ved din lest, liksom. Pantera holder et grepa tak i sin lest, det skal være sikkert og visst.

Undertegnede har imidlertid et lite sparetips til leserne: I stedet for å bruke nesten 200 kroner på et ex av "Reinventing The Steel", kan dere bare brenne en kopi av en av de platene dere har fra før av, tegne noen flammer på et ark og skrive "Reinventing The Steel" på.

Ingen vil merke forskjellen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Scenelangs, del 3

(24.06.23) Det er varmt så det holder oppe på Ekebergsletta. Fortsatt like trivelig, men mange begynner nok å kjenne tempoet nå. Først og fremst blant publikum, som det blir fler og fler av. Midt på dagen var det så til de grader sild i tønne mellom Scream- og Vampire-scenen at mange ikke orka å stå i dokø.


Tons of Rock: Pantera - rått og tight og fett

(24.06.23) “Fake Pantera! They're shit!” Man overhører så mangt på festival. Kompisen hans nikket enig, men mente at de måtte se dem uansett. Mye har blitt sagt om denne versjonen av Pantera, og det aller meste er negativt. “De er et coverband! De burde kalle seg noe helt annet! Det er drit kjedelig! Det går alt for sakte!” - hardcorefansen er ikke nådige.


Vulgar display of power...

(06.06.00) Satyricon har med tiden utviklet seg til å bli et elite-band innen black metal og i kveld imponerte de virkelig med sin beinharde fuzz-inferno, demoniske vokal, dundrende dommedags-trommer og massive synth-sound.Fra det relativt spinkle soundet på første skiva "Dark Medieval Times" er dagens Satyricon en så massiv og kompleks lydmur at det rocker dritten av det meste. Fy faen så det tok av!!!


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.