Pantera: Reinventing The Steel

Reinventing The Steel? Mulig det. Kruttet har de i hvert fall ikke funnet opp. Ikke denne gangen heller. (Flaske)Pantera harver i vei med god, gammel
Pantera-vokal, Pantera-riff, Pantera-trommer og Pantera-cover med sånn
derre hvite blokkbokstaver på svart bakgrunn.


Og det er selvsagt vel og bra for dem som liker at ting forblir som de er. Skomaker bli ved din lest, liksom. Pantera holder et grepa tak i sin lest, det skal være sikkert og visst.

Undertegnede har imidlertid et lite sparetips til leserne: I stedet for å bruke nesten 200 kroner på et ex av "Reinventing The Steel", kan dere bare brenne en kopi av en av de platene dere har fra før av, tegne noen flammer på et ark og skrive "Reinventing The Steel" på.

Ingen vil merke forskjellen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Scenelangs, del 3

(24.06.23) Det er varmt så det holder oppe på Ekebergsletta. Fortsatt like trivelig, men mange begynner nok å kjenne tempoet nå. Først og fremst blant publikum, som det blir fler og fler av. Midt på dagen var det så til de grader sild i tønne mellom Scream- og Vampire-scenen at mange ikke orka å stå i dokø.


Tons of Rock: Pantera - rått og tight og fett

(24.06.23) “Fake Pantera! They're shit!” Man overhører så mangt på festival. Kompisen hans nikket enig, men mente at de måtte se dem uansett. Mye har blitt sagt om denne versjonen av Pantera, og det aller meste er negativt. “De er et coverband! De burde kalle seg noe helt annet! Det er drit kjedelig! Det går alt for sakte!” - hardcorefansen er ikke nådige.


Vulgar display of power...

(06.06.00) Satyricon har med tiden utviklet seg til å bli et elite-band innen black metal og i kveld imponerte de virkelig med sin beinharde fuzz-inferno, demoniske vokal, dundrende dommedags-trommer og massive synth-sound.Fra det relativt spinkle soundet på første skiva "Dark Medieval Times" er dagens Satyricon en så massiv og kompleks lydmur at det rocker dritten av det meste. Fy faen så det tok av!!!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.