Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

En konsert med Fights går fort unna!

Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


FIGHTS / Relentlessfest/John Dee / 23.01.26


«Nå har vi bare to låter igjen!» altså, hæ? De begynte jo nettopp å spille, jo, kvelden er ennu ung og alt det der? Hvor ble tiden av? Ei heidundrandes fet festkveld er plutselig over. Jeg har lyst til å dra til Trondhjæm for Relentlessfest del 2. Häxer, Slug Boys og You Know Who har sørget for at alle i salen er glovarme i trøya og klare for mer.

Jeg er garantert ikke den eneste som har noen genre jeg enten bare hører på skive eller live. Hardcore hører jeg ekstremt sjelden på hjemme, unntaket er «Seein’ Red» (1990) av So Much Hate som nok havner på speller’n minst én gang i året. At jeg ikke hører på det hjemme er mest fordi det er så mye energi at jeg ikke greier sitte stille, på skautur sommerstid stiller det seg ganske annerledes. Da kan jeg løpe rundt som ei bikkje og beina går som trommestikker.

Et par (ti-)år etter det jeg synes var Oslo-hardcorens forrige storhetstid (som er litt feil siden bandmedlemmene gjerne kom fra helt andre steder i landet) er det en ny storhetstid på gang.

FIGHTS, altså, som er litt sånn minisupergruppe med bandmedlemmer fra flere andre band. Når Sivert Moe (vokal), Markus Uttisrud og Jonas Falck Evensen (gitar), Robbe Madsen (bass) og Eirik Langva Lie (trommer) speller opp til dans, da spiller det ingen rolle at ute er det margkaldt for inne svettes det litervis fra energiske publikummere.

At det fortsatt er energi igjen i publikum imponerer meg bittelitt, for de har holdt det gående noen timer nå, men de er nok også rimelig klar over at dette er en festkveld av de sjeldne. Barrikadene mellom scene og sal er på dette tidspunkt mer en anbefaling enn noe det tas noe særlig hensyn til.

Clamrock kaller de det selv. «Scampirock» (2023) het debutskiva. Sjekk dem ut om du trenger en adrenalinboost i hverdagen. Eller kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld som varer i ca. et halvt minutt, som er proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro. Såpeboblemaskinen var også en hit, selv om jeg ikke kan love den dukker opp neste gang.

Låtliste: Wasted Times // Meth Metal // Death // Moonshine // Sunshine // Know It All // Incel Inside // Nine Words // We Got This // Sandy // Serenity Now // Psympathy // Shocker // Asbestos High


Del på Facebook | Del på Bluesky

Häxer speller herlig heksepønk!

(26.01.26) Stemningen er god og jeg må bare kjenne på veggen for å sjekke at den ikke har begynt å svette: et helt dagligdags fenomen på pønkekonserter eller partybuler på nittitallet.


You Know Who har noe på gang

(26.01.26) Litt som et ferskt Turboneger. Lovordene sto i kø.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.


Og kråka sier kra-kra!

(29.03.26) De er så gode, at jeg på hvilket som helst nachspiel vil være villig til å utrope dem til verdens beste band!