TJOs fantastiske reise
Trondheim Jazzorkester – TJO – har satt dype spor i både norsk og internasjonal jazz. Nå har orkesteret fått sin jubileumsbok.
Trondheim Jazzorkester – TJO – har satt dype spor i både norsk og internasjonal jazz. Nå har orkesteret fått sin jubileumsbok.
TJO er drevet av Midtnorsk Jazzsenter med adresse Trondheim. Bandet er likevel uløselig knytta til Moldejazz. Det var liksom der eventyret starta. Jazzmusikeren, komponisten og arrangøren Erlend Skomsvoll gikk på jazzlinja i Trondheim fra 1994-98. Nå, som 31-åring, fikk han plutselig sitt livs oppgave i fanget.
Året var 2000, og Moldejazz skulle innlede tradisjonen med Artist in Residence. En enkeltmusiker fikk i oppgave å «residere» hele uka gjennom, i vidt forskjellige format. Hvem var førstemann til å bli invitert? Chick Corea. Kunne han tenke seg å gjøre sine låter i storbandformat? I arrangement av et for superstjerna Corea fullstendig ubeskrevet blad – Erlend Skomsvoll?
Konserten ble ikke bare vellykka, den fikk raskt tilnavnet «mirakelkonserten». Samarbeidet med Chick Corea skulle ta TJO nærmest kloden rundt, og flere spektakulære møter med verdensstjerner lå i kjømda. Pat Metheny, Jason Moran, Joshua Redman.
Det er mye «politikk» forbundet med TJO. Et så stort band kan ikke leve av knapper og glansbilder, og orkesteret har alltid satt sin ære i å betale musikerne etter fagforeningas fastsatte tariff. En sånn praksis blir det fort penger av, men TJO skulle aldri nøye seg med at «dette prosjektet er så kult at …» Nei, i TJO skal frilanserne ha en betaling det er mulig å leve av.
Den første støttesummen fra Norsk kulturråd kom i 2001, og var på 50.000 kroner. I 2025 var beløpet økt til 2.700.000. Fra 2006 har TJO i tillegg hatt sin egen post på statsbudsjettet, slik at den samla offentlige bevilgninga i inneværende år er på hele 4.600.000. Omsetninga samme år viser 6.961.000. TJO har også et fordelaktig samarbeid Sparebank 1 SMN. Vi snakker om en millionbutikk – samla omsetning for alle de 25 åra er på litt i underkant av 100 millioner.
Mye kulturpolitikk rundt TJO, altså. Det handler dels om kvinneandel, dels om hvor stor andel av musikerne som må ha adresse Trondheim og omegn. Men minst like mye er det snakk om rein musikkpolitikk, som tidvis har ført til interne gnisninger. Skal orkesteret være et «horns for hire»? Eller skal det eksistere mest som selvstendig enhet, også i improvisatorisk forstand?
For å eksemplifisere: Count Basie og Duke Ellington styrte sine band på sin restriktive måte. Helt annerledes løse forhold var rådende i orkestrene som eksempelvis ble leda av Django Bates og Charlie Mingus. Det snakkes om «gehør-tilnærming i storbandformat». I hvilken retning vil nytilsatt kunstnerisk leder Heida Karine Jóhannesdóttir ta orkesteret? Hun gir vel en pekepinn i intervjuet som står å lese helt bakerst i boka:
«Men kanskje kan vi arbeide enda mer ikke-hierarkisk, og enda mer relasjonelt, sånn at enda mer oppstår mellom musikerne. Kanskje skal musikerne få enda mer plass i komposisjonsprosessen, og kanskje kan vi jobbe litt mer tverr-kunstnerisk, og mer filosofisk … Å ikke kontrollere er på en måte en del av prosjektet.»
Det nære vennskapsbåndet og slektskapet mellom TJO og Moldejazz ble på et vis endelig besegla i år, for hvem var Artist in Residence under Moldejazz 2025? Trondheim Jazzorkester!
Vi gratulerer TJO og Stiftelsen Midtnorsk jazzsenter med ei jubileumsbok som på stilsikkert vis speiler ei 25 år lang reise ingen i sin villeste fantasi kunne forestilt seg - ikke før Chick Corea og Erlend Skomsvoll fant hverandre i det herrens år 2000. Vel blåst!
Del på Facebook | Del på Bluesky