Foto: Kai Hansen Foto, via Wikimedia Commons. CC BY-SA 4.0
Foto: Kai Hansen Foto, via Wikimedia Commons. CC BY-SA 4.0

Stephen Ackles (1966-2023)

Norge har mista en av sine absolutt største og beste entertainere. Stephen Ackles ble aldri eldre enn 57 år. Så usigelig trist dette er.


Stephen Ackles var alt annet enn A-4, og gjorde mange snåle ting. I 2003 satte han for eksempel verdensrekord i Elvis-synging – 30 timer, tolv minutter og ett sekund. Trengte Stephen Ackles virkelig å konkurrere med obskure Elvis-kloninger? Nei, det behøvde han så absolutt ikke. For han sang jo nesten like fint som Elvis Presley!

Stephen ga ut mange plater vi dessverre aldri fikk anmeldt her i PULS. Men da han ble tildelt prisen for «den beste americana-utgivelsen før 2000» var vi heldigvis på pletten.

Alt som står i denne anmeldelsen er riktig. Stephen Ackles var virkelig one of a kind. For en vokalist han var! Og som han spilte Jerry Lee Lewis-piano! Hellfire!


Han ble ikke akkurat neddyssa i gode kritikker i norsk musikkpresse, og han ble tydelig overraska da jeg ringte ham en gang utpå høsten 1991. Om han kunne tenke seg å være med å feire det faktum at PULS skulle gi ut sin 150. utgave? Om han ville!

Konserten fant sted på Rockefeller 16. november 1991, og ble faktisk sendt direkte på NRK. 3 timer og 50 minutter. Jeg kan ikke huske hvordan vi fikk i stand denne avtalen, men skjønner i ettertid at den tilsvarte noen reklamekroner (som vi ganske sikkert forvalta pinlig dårlig).

Stephen Ackles sto på plakaten sammen med bl.a. Anne Grete Preus, deLillos, Munch, Bel Canto, Life – But How To Live It, Equinox, A-Team, Backstreet Girls, Sister Rain, Lynni Treekrem, Vestlandsfanden og Dance With A Stranger m/Terje Rypdal. Hvilken line-up! Du finner hele konserten i NRKs nettspiller.

Jeg var ikke akkurat bestekamerat med Stephen, men vi hadde det alltid like hyggelig når vi møttes. Det føltes som vi kjente hverandre mye bedre enn vi faktisk gjorde. Den aller siste gang vi møttes, skjedde det - ganske forutsigbart - på Sidesporet, puben i andre etasje på Oslo S.

Vi hadde god tid begge to, og «to til» av merket Gammel Dansk ble et hyppig refreng. Jeg husker ikke hvor Stephen var på vei, men vi skiltes med et ønske om en felleskonsert mellom Stephen Ackles og mitt eget band, Dylan Bonanza. Den konserten må nå dessverre settes på vent.

Rune Halland var den (eneste) musikkjournalisten her hjemme som kjente Stephen Ackles repertoar til fingerspissene. I dag forteller han på Facebook at han spleisa med Stephen på en blomsterkrans da Jerry Lee Lewis ble gravlagt for et snaut år siden.

En ny spleis er påkrevet. So long, mate!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.