Lucinda Williams på rocker'n

Når du får slag i en alder av 70 er det kanskje fort gjort å gi opp? Lucinda Williams kom seg heldigvis fort på beina igjen.


Før hun ble sjuk spilte hun inn en rekke cover-album, som i det minste viser oss hva slags musikk hun personlig elsker. Her kom ingen direkte overraskelser, og jeg satt utrolig mye mer pris på albumene hun ga ut med saksofonisten Charles Lloyd – «Vanished Gardes» (2020) og «Tone Poem» (2021).

«Good Souls Better Angels» (2020) var også strålende, om enn i en ganske annen sjanger - et album som vel må ha blitt spilt inn umiddelbart før hun ble ramma av slag.

Nå er det streit rock som står på programmet. Åpningslåta er i så måte illustrerende. «Let’s Get The Band Together» er helt streit 12-takter blues; så tradisjonell at det er på kanten å kalle det en «ny» komposisjon. Teksten er best – det er mange som kjenner seg igjen i kampen for å holde et band sammen.

Ved siden av Angel Olsen, bidrar Bruce Springsteen og Patti Scialfa i koret. Helt naturlig, egentlig – gitt låtmaterialet. «Rock N Roll Heart» er som skrevet for Bruce Springsteen & The E Street Band. Ja, det vil faktisk forundre meg om ikke Springsteen en gang innlemmer den i sitt live-sett.

Lyrikken er av det hverdagslige slaget. Lucinda Williams stikker ned på hjørnet for å kjøpe sprit; hun spaserer noen kvartaler for å finne en jukeboks der hun kan hygge seg med Pasty Cline og Muddy Waters; hun stopper midt på brua for å kikke på stjernene.

«Hum’s Liquor» er tilegna Bob Stinson (The Replacements), mens Tom Petty får in sang i «Stolen Moments».

Produsent og ektemake Tom Overby har co-skrevet alle låtene, og bandet er selvfølgelig av det mest solide slaget. Veteranen Doug Pettibone (Keith Richards, Norah Jones, Sting, Mark Knopfler) på gitar, Steve Ferrone (The Heartbrakers) på trommer, Reese Wynans (Stevie Ray Vaughan) på keyboards.

Et hyggelig, streit rock ‘n’ roll-album, der hensikten på ingen måte har vært å finne på noe revolusjonerende. Plata avsluttes med den aldeles nydelige balladen «Never Gonna Fade Away».

(PS. Vi er vanligvis forsiktige med å anmelde album våre lesere flest ikke får tak i; vi vil jo at dere skal kunne kikke oss i korta. Dette albumet fins bare i små bruddstykker på Spotify og Tidal, men ligger ute i sin helhet på Youtube. Og du får kjøpt det i fysisk format i platebutikken din!)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.