Robert Plant – i særklasse
Leiter du etter hypermoderne, men likevel klassisk folkemusikk av typen folk rock? Robert Plant kommer deg til unnsetning.
Robert Plant hadde sikra sin legendestatus for lengst den dagen Led Zeppelin gikk i oppløsning. 77 år gammel er han i ferd med å gjøre solo-karrieren til et like lysende kapittel.
"Band of Joy" (2010) er ett eksempel, samarbeidet med Alison Kraus i "Raising Sand" (2007) og "Raise the Roof" (2021) ditto.
På sine eldre dager må det være lov å si at han steller med musikk som er alt annet enn heavy metal. Tons of Rock-publikumet vil nok mene at metal er den virkelige folkemusikken, men Robert Plant per dato er folkemusikk på helt annet vis.
Alle låtene er irsk, keltisk inspirert. Noen er såkalte traditionals, men de nykomponerte kommer i samme stil – og dem er det absolutt flest av. Og hvilke låter Plant har plukka!
På låtskriversida finner du ukjente navn for de fleste. Bob Mosley, Ed Young, Ben Knox Miller, Martha Scanlan, Sarah Siskind – mens Puls-leserne vil dra kjensel på Alan Sparhawk.
Instrumenteringa er enkel; en haug forskjellige akustiske og elektriske gitarer, trommer/perkusjon, mye banjo. Ingen bassist er å finne under «credits», men jeg hører da vitterlig en bass? Bare én musiker går igjen i alle låtene – cellisten Barney Morse-Brown.
Robert Plant synger som vanlig fantastisk, og får gjennomgående følge av støttevokalisten Suzi Dian. I «It’s a Beautiful Day» får de også hjelp av Matt Worley og Tony Kelsey – sammen låter de som The Beatles i «Because»! Vindunderlig!
Dette er down to earth folk rock i en tapning du ikke kommer over hver dag. Mest folk, minst rock. Hypermoderne. I særklasse.
Her har du Plant live under Lucca Summer Festival, 2025:
everybody's song - https://www.youtube.com/watch?v=tfcRe8NyFjE&list=RDtfcRe8NyFjE&start_radio=1
live fra lucca summer festival - https://www.youtube.com/watch?v=tLsZqvv8Y78&list=RDtLsZqvv8Y78&start_radio=1
Del på Facebook | Del på Bluesky