Supert fra supergruppa Cloud Cuckoo

Behagelig, velspilt, interessant, variert, og rett og slett utrolig bra.


Kan man kalle Cloud Cuckoo en slags norsk supergruppe? Hedda Hammer Myhre (vokal), Ask Vatn Strøm (gitar), David Emhjellen Paulsen (keys), Simen Sjølie (bass) og Vegard Staum (trommer) spiller i ca. tjueørten band. Og det skjønner jeg godt, for kvaliteten på disse unge musikerne er enorm! (For «unge» les: alle jeg kunne vært mora til) Om du aldri har hørt om dem, bør du snuse litt på samtlige. Dette er fremtiden for norsk pop/blues/jazz/folk/rock.

Skiva starter med en sløy intro til det du tror er ei sløy låt, men der tok du feil. Den er suggerende, energisk, og et godt bilde på det som kommer. Allerede her hører vi kvalitetene i denne gruppa.

For temmelig nøyaktig førti år siden slapp Kate Bush «Cloudbusting», og jeg er nesten litt fristet til å kalle «Cloud Song» en slags del to. Rett nok omhandler de litt forskjellig tema, men jeg foretrekker historien om å ligge i solvarmt gress, lytte til insektene og se hva slags dyr som befinner seg i skyene. Stemmen til Hedda er eterisk, svevende, lett som en cirrussky, like drømmende som Kate Bush.

«I Need Some Freaking Privacy» er den mest rocka låta på skiva, og kanskje den låta jeg liker best? Ikke for det, jeg liker hele skiva. Den har gått på repeat noen runder. Behagelig, velspilt, interessant, variert, og rett og slett utrolig bra. Jeg gleder meg allerede til neste kapittel!

Låtliste: Impulsivity // Cloud Song // New (I'm Bored) // Lost Again // Nostalgia // I Need Some Freaking Privacy // Spring in Berlin // Cloud Cuckoo Land // Under the Moon


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hedda - født til å stå på scena

(04.10.25) Litt pop, litt rock, litt blues, litt jazz, mest herlige toner og vakre melodilinjer. Himmelsk!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.