Plant & Krauss holder stø kurs
Alison Krauss er ikke komfortabel med digitale spillelister. Derfor brenner hun CD-er som hun kan spille i bilen. En dag kom “Quattro (World Drifts In)” med det Tucson, Arizona-baserte Tex-Mex m.m.-inspirerte indie-bandet Calexico på. Krauss teksta Robert Plant, produsent T-Bone Burnett blei kontakta og dermed var arbeidet med oppfølgeren til”Raising Sand” i gang.
Krauss og Plant hadde prøvd før å få til en oppfølger, men det hadde liksom ikke sitti ordentlig. I mellomtida hadde Krauss fortsatt samarbeidet med Union Station (albumet “Paper Airplane”) og solo-albumet “Windy City”, mens Plant hadde vært opptatt med albumet “Band Of Joy” og The Sensational Space Shifters (“Lullabye And The Ceaseless Roar” og “Carry Fire”).
Det er nokså nøyaktig fjorten år sia det mildt sagt suksessfulle albumet “Raising Sand”, med det som da blei oppfatta som det svært umake paret, bluegrassfelespilleren og –sangeren Krauss og tungrockvokalisten Plant, kom ut. Det viste seg fort at de nok ikke var så umake, bl.a. ser de ut til å la seg inspirere av samme type musikk.
Som på det forrige albumet er det et veldig fint utvalg av sanger også på “Raise The Roof”. Kun én fersk originalsang er med her, Plant/Burnetts “High And Lonesome”. Den glir fint inn med resten. Resten er en nøye utplukka samling av sanger skrevet av folk kjent for viser/folk, blues og country med nogo attåt. I all hovedsak ikke disse sangsmedenes mest kjente sanger, men minst like gode. Alle med et distinkt preg av trioen Krauss/Plant/Burnett.
Også denne gangen har trioen funnet plass til sanger av Allen Tousaint og The Everly Brothers. Toussaints bidrag denne gang er “Trouble With My Lover”, først gjort kjent av soulsangeren Betty Harris (B-sida på hennes “Ride Your Pony” fra 1968). Everly Brothers-sangen denne gang er “The Price Of Love”, en single brødrene hadde suksess med i Storbritannia og Irland i 1965 og som Status Quo ga ut som single i 1969.
Den skotske folk- og visesangeren og Club 7-favoritten Bert Jansch (1943–2011) har fått med “It Don’t Bother Me” fra hans andre LP fra 1965. Jansch var en ledende person i den britiske folk- og visegjenoppvekkinga, og var med å starte gruppa Pentangle i 1967, der også John Renbourn var medlem. Han har vært til stor inspirasjon for bl.a. Jimmy Page, Paul Simon, Nick Drake, Donovan og Neil Young.
“Go Your Way” er skrevet av den nå 77-årige engelske folkesangeren Anne Briggs som foruten å ha delt leilighet med og inspirert nevnte Jansch også har inspirert Sandy Denny, Richard Thompson og igjen: Jimmy Page.
“Searching For My Love” blei for første gang innspilt med Buddy Moore and The Rhythm Aces og skrevet av Moore sjøl.
“You Led Me To The Wrong” er skrevet av den innflytelsesrike sangeren, sangsmeden og banjospilleren Ola Belle Reed (1916 – 2002) som til tross for at hun het Ola var kvinne. Mellomnavnet Belle bør gi et hint. Hennes sanger handler ofte om livet i Appalachia-regionen, en kulturell region i USA som strekker seg fra The Blue Ridge Mountains i Virginia sydvest til The Great Smoky Mountains.
“Last Kind Words Blues” er en sang av sangeren og gitaristen Geeshie Wiley som kanskje het Lillie May Boone (1908 – 1950) og som kun etterlot seg seks innspillinger fra 1930 og 1931. Ifølge blueshistoriker Don Kent kan hun nok ha vært den landlige delen av sydstatene i USAs største kvinnelige bluessanger og –musiker. Denne sangen har tidligere vært innspilt av bl.a. David Johansen og Rhiannon Giddens.
“Can’t Let Go” er en sang mest kjent med Lucinda Williams som er skrevet av sanger og sangsmed Randy Weeks.
“Going Where The Lonely Go” var country-kjempen Merle Haggards 28. førsteplass på countrylista I USA og er også tittelen på hans 35. studioalbum.
Kjøper du den ordinære CD-en eller dobbel-LP-en vil Brenda Burns-komponerte “Somebody Was Watching Over Me” være den siste sangen på skiva. Burns har turnert som frontvokalist med gruppa Asleep At The Wheel og har bl.a. også jobba med Maria Muldaur.
Kjøper du “Raise The Roof (Deluxe Edition)” får du med to sanger til. Disse er Hank Williams’ “My Heart Would Know” som var B-sida på “Hey, Good Lookin’” i 1951 og “You Can’t Rule Me”. Den står oppført som en sang av Lucinda Williams og Tom Overby, men er egentlig er en videreutvikling av bluessangeren, gitaristen og sangsmeden Memphis Minnies (1887 – 1973) sang med samme navn fra 1937.
Man kan ikke bare ha gode sanger, man må ha gode musikere òg. Trommeslageren Jay Bellerose og gitaristen Marc Ribot er med fra “Raising Sand”. I tillegg spiller T-Bone Burnett gitarer, 6-strengs bass og mellotron. Nye denne gangen er Bill Frisell på gitar, mens Viktor Krauss (Allisons storebror) og Dennis Crouch deler på bassarbeidet. David Hildalgo (fra Los Lobos) spiller akustisk og elektroakustisk gitar og jarana (som er et gitarliknende instrument fra Mexico), Buddy Miller spiller elektrisk mandolin og gitar, Russell Pahl spiller bass, gitar og pedal steel, Stuart Duncan fele, banjo, cello og mandolin og Jeff Taylor spiller basstrekkspill, dolceola (en siter med tangenter, som ser ut som et lite piano), marxophone (en båndløs siter som spilles via et system med metallhammere) og piano.
Lucinda Williams synger støttevokal på “Somebody Was Watching Over Me”. Krauss og Plant veksler på å synge hovedvokal eller støttevokal for hverandre. Sjøl om Krauss er en svært dyktig felespiller er hun her kun oppført med “strings”, en masse fele lagt oppå hverandre, mot slutten av “Trouble With My Lover”. Plant spiller munnspill på “You Can’t Rule Me”.
Musikerne her har så lange merittlister at jeg må be deg om å slå opp sjøl. De er imponerende og rett og slett for lange til å få med her.
Arrangementene er sjølsagt upåklagelige, og jeg trenger neppe legge til at T-Bone Burnett er en av mine favorittprodusenter. Det låter så fint.
“Raising Sand” mottok seks Grammy-priser (én i 2008, fem i 2009) og sikkert en drøss andre priser. “Raise The Roof” hadde antakelig fått like mange hadde det vært det første albumet. Likte du det første albumet, liker du dette også. Det gjør i hvert fall jeg.
Del på Facebook | Del på Bluesky