Buickens jubileumshilsen til stortingsvalget
Lars Saabye Christensen entrer scenen med stokk, helt i stil med Tom Stalsbergs «Krim for eldre». Buicken skulle feire sine føreste 15 år.
Buicken / Røverstaden / 05.09.25
Det er vel kjent at Lars Saabye Christensen har friskna til etter å ha vært alvorlig sjuk. Men det faktum at han nå om dagen lener seg til en stokk, bunner i noe så hverdagslig som en kneoperasjon. Et inngrep som selvfølgelig har resultert i et dikt om rehabiliteringens eksistensielle herligheter.
Det hersker en lun og munter stemning i lokalet før konsertstart. For vi veit hva vi har i vente – en lun og munter forestilling. Mye å tenke over, for eksempel at verden må gå fremover – for den har vel ikke noe annet sted å gå?
Det passer fint at de hverdagslige betraktningene blir akkompagnert av eviggrønne «You are my sunshine». Og hvilket akkompagnement! Når han ønsker det, kan gitaristen Amund Maarud være et band, helt aleine. Sammen med trompeteren (og tidvis mini-keyboards) Mathias Eick utvides akkompagnementet til et tomanns storband.
På trompetfronten foregår tidvis underlige saker. Hvem skulle trodd at Chuck Berrys «Johnny B. Goode» skulle bli grunnlag for en trompetsolo? Merkelig nok så funker det ypperlig, mens Tom Stalsberg foredrar den sørgelige sagaen om «Johnny på nattskift».
Lars Saabye Christensen har satt ord på oppholdet mellom fødsel og død – «Livet er den tiden det tar å dø». Kanskje har han inspirert kveldens gjesteartister, trioen Onkel Tuka, til et av kveldens mange oppbyggelige refreng. Vi skal til besøket på gravlunden:
Jeg veit at du har knapt med tid
Men vær så snill og smil når du går forbi
Haldentrioen gir også til beste en feiende flott norsk utgave av Woody Guthries «This Land is Your Land» - «Dette landet her er bygd for deg og meg».
Mathias Eicks vâre pianospill gjør Saabye Christensens historie om farmor til en høytidsstund - sammen med The Shadows’ tidløse «Apache». For en låt dette er! Og sånn som den låter når den utvikles og innvikles av herrene Maarud og Eick!
Buicken avslutter med en hyllest til nylig avdøde Ingvar Ambjørnsen. «Vi fløy ikke ned hverandres dører», sier Saabye Christensen – før han forteller hvorfor Pelle og Proffen og Elling og Kjell Bjarnes far ville ta farvel i Norge: «Jeg ville dø i det norske språket.»
Det er stortingsvalg i Kongeriket, og med forfatterens generøse tillatelse har vi gleden av å publisere førstehåndsutgaven av dikterens tanker i sakens anledning:
POLITIKK PÅ EN SØNDAG
Det kom et skriv fra tankesmien
Tankegods & Anestesi:
Bør de dumme ha stemmerett?
Det skjer jo gang på gang
De dumme vinner
Hvor mye skade kan vi egentlig tillate
Før vi blir kloke?
Vi noterte pliktskyldigst i margen:
Hva med de onde?
Kan det komme noe godt ut av dem?
Opposisjonen, som leste poesi, reagerte skarpt:
Alle er gode på bunnen
Det simple mindretallet innvendte:
Vi rekker ikke ned dit før valget
Men hva med de som ikke har rett?
Hvorfor skal de stemme?
Kan de ikke bare ombestemme seg?
Dette var det ikke vanskelig å skrive under på
Hvem som skulle ombestemme seg
Var det imidlertid umulig å bli enige om
Alle stod på sitt og sa
At det var de andre som måtte skifte mening
Dette førte til
Portforbud, rasjonering og formuesskatt
Vi sendte derfor skrivet videre til høring
I Familie & Metafordepartementet
Da fire år hadde gått
Kunne ministeren berolige oss:
Vi er så kloke at vi ikke kan skades mer
Del på Facebook | Del på Bluesky