En sørgelig godt skjult fusion-perle

Et lite, instrumentalt mesterverk? Ja, jeg vil gå så langt. Men Frode Andresen har du kanskje ikke hørt om?


Jeg flyr ikke akkurat ned dørene på landets jazzklubber for tida, men har en sterk formening om at Frode Andresen ikke er «inne». Og det er som oftest viktig å være innafor – også i det relativt karrig befolkede, men stadig ekspanderende norske jazzmiljøet.

Før «Dark City» har Frode Andresen gitt ut tre album under eget navn; alle har gått meg hus forbi. Men noen må ha oppdaga hans talent, for nå har han med seg gitaristen Chris McQueen fra selveste Snarky Puppy.

De øvrige medlemmene i kvartetten er trommeslageren Børre Flyen og den bulgarske bassisten Emilio Marholev. Sjøl trakterer bandlederen et utall forskjellige tangentinstrumenter.

Inspirasjon til musikken har Andresen henta fra maleriserien «Mørk by» av den norske kunstneren Morten A. Fagerli – som gjengjelder oppmerksomheten ved å signere et svært så forseggjort cover.

Musikken er fusion. Jazz? Nja … alt er utstudert og nøye planlagt til minste detalj. Weather Report blir reine frijazz-ensemblet i forhold, men er soundmessig en fornuftig pekepinn. I likhet med Miles Davis anno «Tutu».

I tillegg kommer Andresen opp med store, melodiske synth/gitar-arrangement som kunne sklidd rett inn på albumene Genesis lagde i sin storhetstid tidlig og midt på 70-tallet!

Hvis du syns dette låter gammeldags, har jeg formulert meg feil. For «Dark City» låter som en duggfrisk høstmorgen – tittelen til tross. Midt i storbyen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Da The Band’s Band feira The Band

(10.09.26) En varmende hyggekveld for gamle kjente, både på og i salen. Men det skrangla litt for mye – oppe på scenen.


President er mann for sin hatt

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.