Foto: Hogne Bø Pettersen Foto: Hogne Bø Pettersen Foto: Hogne Bø Pettersen Foto: Hogne Bø Pettersen Foto: Hogne Bø Pettersen Foto: Hogne Bø Pettersen

Maxwell leverte kraft og sjel

En minneverdig kveld preget av sjelsterk musikk av klasse, til tross for et noe lunkent publikum. Maxwell og hans band leverte en konsert preget av teknisk finesse, musikalsk dyktighet og ekte dedikasjon.


Maxwell / Moldejazz / 18.07.25


Selve forestillingen var en opplevelse for de innvidde, med låter som suste ut med kraft og sjel, men publikum virket ikke helt å ha fått med seg hva som foregikk. Responsen var noe avventende, og det virket som om stemningen ikke helt nådde ut.

Likevel viste Maxwell at han fortsatt er en artist som leverer med både stort hjerte og profesjonalitet. Han strålte i sitt beste humør under den åpne sommerhimmelen, og sammen med bandet skapte han en atmosfære som var både avslappet og fokusert.

Noen av låtene, som «Welcome», «Sumthin' Sumthin'» og «For Lovers Only», stod ut som eksempler på Maxwells evne til å blende med en helt egen eleganse og følsomhet.

«Welcome» åpnet kvelden med myk, innbydende og sexy energi, mens «Sumthin' Sumthin'» viste Maxwell i sitt mest sjarmerende og funky blikk, med en beat som fikk det til å sitre i kroppen. «For Lovers Only» ble levert med en intensitet og erotisk spenning som virkelig viste Maxwells vokale bredde.

Maxwells kraftfulle, sjelfulle stemme blomstret altså under åpen himmel. Bandet fylte scenen med glimrende samspill og dynamikk, og det var tydelig at de var godt forberedt for å levere en rørende, fengende og uttrykksfull konsert - selv om noen av låtene altså ikke traff fullt ut hos publikum. De kjente rett og slett ikke til låtene.

Publikum virket flere ganger mer opptatt av den deilige sommerkvelden enn av musikken, noe som ga en slags kontrast til den intense opplevelsen på scenen. Mange satt i gresset med brede smil, men kanskje ventet de på de store øyeblikkene som ikke kom helt til sin fulle utblåsning? Likevel, under den vakre norske sommerhimmelen var Maxwell i sitt ess, og det var tydelig at han og bandet stortrivdes. De var helproffe!

Dette var en kveld som bekrefter at Maxwell fortsatt er en artist verdt å følge. En som overgår seg selv med sin sjel, innsats og musikalske magi. Og heldigvis for oss som var på Molde Jazz, fikk vi oppleve hans kunst live, mens Grammy-vinneren fortsatt er i full vigør. Og med det etterlengtede albumet "blackSUMMERs'NIGHT" på horisonten, er hans Europa-turné en varm påminnelse om hvilket stempel han har satt på soul-sjangeren.

Født som Gerald Maxwell Rivera, med en haitiansk mor og en puerto ricansk far, er Maxwell en artist med en fascinerende historie, sjel og en stemme som har forblitt ungdommelig og vital. En stemme som har eldet som god vin.

Stor kudos til Moldejazz som booket en så kvalitetssterk artist, som ikke nødvendigvis selger så mye billetter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.


Og kråka sier kra-kra!

(29.03.26) De er så gode, at jeg på hvilket som helst nachspiel vil være villig til å utrope dem til verdens beste band!