Åge & Sambandet – takk te dokk!

Hallå! Varsku her! Åge Aleksandersen skulle ta et endelig farvel med konsertpublikumet i hovedstaden. Og det skulle skje med et brak.

---

Åge Aleksandersen & Sambandet / Voldsløkka, Oslo / 28.06.25

Av Arild Rønsen // 30.06.25

---

Som seg hør og bør når en konge abdiserer, har han med seg celebert følge. Gjestene fikk nøye seg med fem låter hver, og vi festa oss kanskje mest ved Fay Wildhagen. Hun og det høykompetente bandet hennes må være på vei mot noe virkelig stort.

Wildhagen har utvikla seg til en scenepersonlighet av Chrissie Hynde-dimensjoner. Hun ruler, i takt med et stadig tyngre rocke-komp.

Så var det ekstra hyggelig at Åge rydda plass til Bjølsen Valsemølle. Som vokalist og låtskriver Trond Ingebretsen sa – «dette bandet ble født i en kjeller 50 meter borti gata»!

De er venner fra gamle dager av, Åge og Trond. Ja, som produsent av Valsemøllas debutalbum «Fem på midnatt» (1982) må Åge Aleksandersen sies å ha en aksje eller to i hovedstadens definitive flaggskip på den «klassiske» rockefronten. Det må ha vært stor stas å ha Åge med som duettpartner i «Soria Moria», en låt han også var med på å skrive.

Bjølsen Valsemølle ga ut et fint album i fjor. Men med unntak for «Vaterlands bru» (1985) og «Tider skal komme» (2015) henta de fram tre låter fra debutalbumet. «Soria Moria» naturlig nok, historien om «Lisbet» - og selvfølgelig «Vålerenga kjerke» (i originalversjon); denne sangen som egentlig ikke er noen fotballsang, men en sang skrevet i solidaritet med folket på Vålerenga som måtte se kjerka si stå i brann 18. september 1979. Med åra har den fått samme status i VIF-miljøet som Åges «Bildet tå’n Ivers» har i Rosenborg.

Politikk denne kvelden? Åge har alltid noe på hjertet, og Tronds «jeg sier det rett ut; krigsforbryterstaten Israel» levner liten tvil om ståsted. Han var da også kledd i t-trøye med påskriften «State of Palestine», mens gitarist Leif Ottesen hadde et kledelig Palestinaskjerf rundt halsen.

Men varsku her! Vi fikk sagt en del om denne utgaven av Sambandet da de gjesta Over Oslo i fjor, og de holder så visst stilen helt til de skal svinge på sletta for siste gang.

For et driv! For et trøkk! For en spilleglede! For et likandes band!

De dundrer i vei med «Levva livet», og folkehavet (30.000) der ute på den flate Voldsløkka veit hvordan vi skal «hold omkring kværainner». Vi får «Ramp», før bandet gir til beste en saaaaakte-gående utgave av «Lys og varme».

Kan Gunnar Pedersen endre noe på gitarsoloen? Han kunne jo prøve seg! Disse tonene er like rørende vakre som å høre som Mark Knopflers solo i «Brothers in Arms».

Funker de nye sangene? Ja, «Mi reise» med «jeg kan rett og slett ikke stå stille»-Skjalg Raaen- og blåserrekke-show sparker godt ifra. Men tro det eller ei; det kommer faktisk en liten dipp i showet midtveis. Det er ikke noe feil med Joddski, men rapperen har liksom ikke «festa seg» i lag med Sambandet. «Alltid aldri» i duett med Ingebjørg Bratland får heller ikke skikkelig tak i oss.

Den svært atypiske Åge-låta «24.12» er seig og langdryg, trass i flotte bidrag fra Jens Petter Antonsen både på flügelhorn og piccolotrompet (sånn som du hører i The Beatles’ «Penny Lane»). «Eldorado» blir også i overkant alvorstung for et feststemt publikum.

På oppfordring fra sangskriveren, får vi «Skin sola» som duett mellom Ingebjørg Bratland og Bjørn Eidsvåg – og det funker, selv med et par små feilskjær. Har du forresten oppdaga den slående likheten mellom denne sangen og Bob Dylans «Make You Feel My Love»? Men Åge var først! «Skin sola» kom ni måneder før «Make You Feel My Love».

Da Åge skreiv «Fremmed fugl», var det som kommentar til Sovjets okkupasjon av Afghanistan (1979). Som opphavsmannen sier er den dessverre «sørgelig aktuell», i og med Vladimir Putins voldtekt av Ukraina (2022). Voldsløkka får den i en knall versjon.

Har du lagt merke til hvor flink Åge Aleksandersen er til å komponere «mellomspill», der de instrumentale melodilinjene er minst like sangbare som selve sangen? «Fremmed fugl» er et eksempel, i likhet med «Dekksgutten», «Rio de Janeiro» og «Norge mitt Norge».

«Suttekluten» får som vanlig temperaturen opp til kokepunktet, og «Min dag» kommer i herlig allsang- og fort/fort-utgave.

Mine personlige Åge-favoritter? Du kommer veldig nær med «Dekksgutten», «Det finns en sang bortom fjellet» og avslutninga denne kvelden med «Dains med dæ» og «Rio de Janeiro».

Etter drøyt to og en halv time takker Åge & Sambandet for seg med «Twist and Shout»/«Levva livet». En festaften av de sjeldne. De gir seg på topp; storbandet Sambandet har aldri vært bedre.

Vemodig? Ja – tilreisende trøndere ved min side har en tåre i øyekroken, men kan glede seg til den endelige avslutninga på Lerkendal i september. Da får de også garantert høre «Bildet tå’n Ivers».

Vi andre kan bare snu litt på en gammel saying. Takk de dokk, for den fantastiske reisa dere har tatt oss med på - Åge Aleksandersen & Sambandet.

Det finns en sang bortom fjellet
Bakom sangen et fjell
Men veien ska itj ei mæ
Den må slepp en dag
Nei, veien fikk itj ei mæ
Den slapp jo en dag
Vi greid det i lag

---

Del på Facebook | Del på Bluesky