Hedvig Mollestad Trio rider igjen
Sett gjerne ut et nabovarsel. For skal du ha fullt utbytte av denne trioen, må du gi høyttalerne dine en alvorlig omgang.
Mange år i den eksperimentelle storbandjazzens navn er foreløpig historie. Både på scenen og i studio. Nå er hverdagen her, med Hedvig Mollestad Trio.
Uten at utfallet av debatten er så nøye, vil nok mange diskutere om dette er jazz eller rock. Hvis definisjonen av jazz er mye og enda mer improvisasjon, så er dette jazz. Men så er det dette med beatet.
Det oser rock av trommespillet til Ivar Loe Bjørnstad. Og dét – selv om disse låtene bare sjelden er innom det tradisjonelle 4/4 rock-beatet.
Her fins unntak, som «Bob’s Your Giddy Aunt - bare delvis vellykka etter min oppfatning. Men hovedinntrykket er bånn pinne. Alle headbangeres drøm. Du setter ikke på «Bees In The Bonnet» for å sovne.
Jeg fester meg likevel først og fremst ved en annen «utstikker». «Lamament» lyder som tittelen av en rolig affære, og sånn er det. En så godt som beat-løs komposisjon; ikke gjør forsøk på å telle takter. Sånn spiller bare tre musikere som kjenner hverandre ut og inn.
Glimrende spilt, teknisk briljans til fingerspissene. Men jeg innrømmer å ha det sånn med denne typen jazzrock som jeg har med rock a la Backstreet Girls. Heller live enn hjemme i stua.
Del på Facebook | Del på Bluesky