Darling West utstråler eleganse

Ingen skarpe kanter. Bare pur nytelse.


Det har gått to år siden vi fikk «Cosmos», og de forhaster seg ikke, ekteparet Tor Egil og Mari Kreken. Nå leverer de en smått utvida EP.

Det hele tikker inn på 25 minutter, inkludert instrumentale mellomstikk – som ikke er lagd for å «hoppe over». De er nemlig veldig fine.

Kreken-paret står for det aller meste av musikken og framførelsen. Når de trenger bistand, henter de for som oftest inn Haakon Aase. Han figurerer både som komponist, fiolinist og arrangør.

Komposisjonene er stadig like fine, arrangementene likeså. Søtladent? Nei, det vil jeg ikke si. Noen ganger skal vel musikk rett og slett være vakker? Miksen av akustisk og elektrisk gitar er utsøkt tilrettelagt, det samme med orkesterarrangementene.

Det er ikke alltid fornuftig å trekke musikalske paralleller, men når du hører «Our Little World» er det vanskelig å ikke sende tankene til Simon & Garfunkel. Men alt du får er original Darling West.

Betagende, er kanskje det mest dekkende adjektivet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Darling West

(10.06.23) Hardtarbeidende folk-pop band med nytt album i bagasjen. Kjent som et strålende live-band. Hør hva Puls' minireporter mener.


Darling West – retro, og moderne

(05.04.23) Det er mange gode grunner til å like Darling West, ikke minst dette: De er et band som tør å spille god, gammeldags (les; 70-tallet) pop-musikk – og samtidig få det til å låte duggfriskt.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.