Darling West utstråler eleganse

Ingen skarpe kanter. Bare pur nytelse.


Det har gått to år siden vi fikk «Cosmos», og de forhaster seg ikke, ekteparet Tor Egil og Mari Kreken. Nå leverer de en smått utvida EP.

Det hele tikker inn på 25 minutter, inkludert instrumentale mellomstikk – som ikke er lagd for å «hoppe over». De er nemlig veldig fine.

Kreken-paret står for det aller meste av musikken og framførelsen. Når de trenger bistand, henter de for som oftest inn Haakon Aase. Han figurerer både som komponist, fiolinist og arrangør.

Komposisjonene er stadig like fine, arrangementene likeså. Søtladent? Nei, det vil jeg ikke si. Noen ganger skal vel musikk rett og slett være vakker? Miksen av akustisk og elektrisk gitar er utsøkt tilrettelagt, det samme med orkesterarrangementene.

Det er ikke alltid fornuftig å trekke musikalske paralleller, men når du hører «Our Little World» er det vanskelig å ikke sende tankene til Simon & Garfunkel. Men alt du får er original Darling West.

Betagende, er kanskje det mest dekkende adjektivet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Darling West

(10.06.23) Hardtarbeidende folk-pop band med nytt album i bagasjen. Kjent som et strålende live-band. Hør hva Puls' minireporter mener.


Darling West – retro, og moderne

(05.04.23) Det er mange gode grunner til å like Darling West, ikke minst dette: De er et band som tør å spille god, gammeldags (les; 70-tallet) pop-musikk – og samtidig få det til å låte duggfriskt.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.