Darling West – retro, og moderne

Det er mange gode grunner til å like Darling West, ikke minst dette: De er et band som tør å spille god, gammeldags (les; 70-tallet) pop-musikk – og samtidig få det til å låte duggfriskt.


Mari Sandvær Kreken og Tor Egil Kreken er fundamentet i bandet, men de hadde neppe kommet så langt uten hjelp fra sine faste samarbeidspartnere Christer Slaaen (gitar, kor, mm.) og Thomas Gallatin (trommer).

De framfører altså popmusikk sånn som den låt før Susanne Sundfør, Emilie Nicolas og alle de andre mer og mindre elektro-inspirerte sjangerkameratene. Men hvem ville takka nei til pop-utgaven av Fleetwood Mac i dag?

Mari og Tor Egil liker å gjøre duetter, og det låter kjempefint. Har du lyst på en forhåndslytt, går du mer enn gjerne til avsluttende «Echoes». Hvis ikke dette er nydelig popmusikk, må jeg umiddelbart skifte yrke. Men hvorfor får jeg ikke vite hvem som trakterer en så følsom trompet? Dette uvesenet med ikke å kreditere alle som skal krediteres, må bokholderiet i norsk musikkindustri snart få orden på!

Lydbildet er behagelig variert. Som du vel har skjønt; innafor rammene av det mange vil kalle polert pop. I retning d’Sound – som vel aldri har hatt med banjo i sin mix?


Favorittlåt: «Old Man»; om en gammel som bærer en koffert som er enda eldre enn han sjøl … En tekst som kunne være en roman verdig.

Se her, hva man kan få til med enkle, tradisjonelle virkemidler:

«Cosmos» er et gjennomført vakkert pop-album for den voksne lytter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Darling West utstråler eleganse

(14.03.25) Ingen skarpe kanter. Bare pur nytelse.


Miniøya: Darling West

(10.06.23) Hardtarbeidende folk-pop band med nytt album i bagasjen. Kjent som et strålende live-band. Hør hva Puls' minireporter mener.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.