Darling West – retro, og moderne

Det er mange gode grunner til å like Darling West, ikke minst dette: De er et band som tør å spille god, gammeldags (les; 70-tallet) pop-musikk – og samtidig få det til å låte duggfriskt.


Mari Sandvær Kreken og Tor Egil Kreken er fundamentet i bandet, men de hadde neppe kommet så langt uten hjelp fra sine faste samarbeidspartnere Christer Slaaen (gitar, kor, mm.) og Thomas Gallatin (trommer).

De framfører altså popmusikk sånn som den låt før Susanne Sundfør, Emilie Nicolas og alle de andre mer og mindre elektro-inspirerte sjangerkameratene. Men hvem ville takka nei til pop-utgaven av Fleetwood Mac i dag?

Mari og Tor Egil liker å gjøre duetter, og det låter kjempefint. Har du lyst på en forhåndslytt, går du mer enn gjerne til avsluttende «Echoes». Hvis ikke dette er nydelig popmusikk, må jeg umiddelbart skifte yrke. Men hvorfor får jeg ikke vite hvem som trakterer en så følsom trompet? Dette uvesenet med ikke å kreditere alle som skal krediteres, må bokholderiet i norsk musikkindustri snart få orden på!

Lydbildet er behagelig variert. Som du vel har skjønt; innafor rammene av det mange vil kalle polert pop. I retning d’Sound – som vel aldri har hatt med banjo i sin mix?


Favorittlåt: «Old Man»; om en gammel som bærer en koffert som er enda eldre enn han sjøl … En tekst som kunne være en roman verdig.

Se her, hva man kan få til med enkle, tradisjonelle virkemidler:

«Cosmos» er et gjennomført vakkert pop-album for den voksne lytter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Darling West utstråler eleganse

(14.03.25) Ingen skarpe kanter. Bare pur nytelse.


Miniøya: Darling West

(10.06.23) Hardtarbeidende folk-pop band med nytt album i bagasjen. Kjent som et strålende live-band. Hør hva Puls' minireporter mener.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.