Stalsberg i klikkteaterets tidsalder
Siste Skrik Fra Arkivet (SSFA) har som mange andre med dårlig rygg, valker og grått hår sett spillefilmen, «A Complete Unknown», og etter diverse fossefall av rødvin og elver av pilsnerøl ble denne skribent så angstfull av verdens fandenskap at et prosadikt ble unnfanget. Beklager.
Nei. Jeg mener, hva pokker!
Folk HEILER i verste sendetid igjen, 80 år etter at 2.verdenskrig tok slutt.
Hadde det vært å lov å banne på trykk skulle jeg ha skreket «DONALD FUCK U faen satan Trump Musk og AfD, document.no orban putin og Ness og subjekt og predikat».
Men, slikt gjøres jo ei i klikkteaterets tidsalder.
Det gamle Amerika og andre epikriser
(A Complete Unknown)
Jeg dikter meg i C-dur
tilbake i baksetet på 49 Hudson
Jack Kerouac, On the Road.
Dean Moriarty med
et øye i sladrespeilet,
tre på Lincoln Highway,
natta er en ustødig beatnik
og vi knepper igjen
den aller blåeste saksofonjakka.
Tre armadillos,
knuste Ray Bans,
bokstavene haiker med
Underwood reiseskrivemaskin
og i hanskerommet
ei pakke knusktørre sigarillos.
Refreng:
51 stater Zippolighter-blues.
Fritt for å være fus.
Til å synge en zippolighter-blues.
Fritt for å være fus.
Alle amerikanske presidenter
må få med seg melding hjem.
**
Jeg dikter oss tilbake til Montgomery,
Alabama første desember
nittenfemtifem.
På buss nummer 2857
sitter vi da som nå
steady for rettferdighet.
Rosa Parks får den evige klem
på vei hjem.
På vei hjem.
Noen må gå foran
så vi kan dytte og sitte bak.
**
Hey, Mr. Tambourine Man.
Jeg dikter meg tilbake i A-moll
til Newport nittensekstifem
Sitter bakpå 100 kubikk
skyfri himmel, en Triumph T100.
Dylan, verden og jeg uten hjelm.
Vinden lugger horisontens nakkehår,
slengkyss til Baez, folk og Judas,
og den elektriske tungetale.
Al Kooper på hammondorgel,
Like a rolling stone.
Like a rolling stone.
Etterpå Mike Bloomfield
på den evige skyggejam.
United States
of War in Vietnam.
**
Jeg dikter meg tilbake til ´69
«MS/Knock Devil»
ankrer opp i New York havn,
haiker via midtskill,
ørkensandaler og pannebånd
til Woodstock for å feste og
høre Santana, Hendrix,
og Canned Heat
Døgnvill rock, sex
og magistergrad
i bakterier og søle. Alt dette for å høre
kosmisk blues med Janis fra Joplin.
Bruker opp den første
hyre på noe de kaller
for syre.
Sitter plutselig skrevs over en regnbue,
speller Dovregubbens Hall i flat lsDDE
på ei elektrisk lyre.
Refreng:
Rimbaud, Woody og Whitman
er de aller største
du og jeg må straks trøste,
og lappe sammen havets gamle sår.
Make Peace, not War.
**
UGH.
Jeg dikter meg i Fiss
tilbake til de evige jaktmarker og
refrenger og henger i den nedlagte baren
med Robert Johnson og Hank og Woody Guthrie
og Miles og Bird og Elvis og Nina Simone og
Billie Holiday og Big Mama Thornton.
DeepSick gloria Tesla mundi.
**
Det gamle Amerika
og andre epikriser.
The End (Jim Morrison).
Tom Stalsberg.
• «Alle amerikanske presidenter må få med seg melding hjem» er hentet fra boka «Men Buicken står her fremdeles» av Lars Saabye Christensen, Tom Stalsberg og Lars Eivind Bones, Aschehoug Forlag 2010.
Del på Facebook | Del på Bluesky