Endelig, Steffen Hissingby!

Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.


Her er det nemlig lov til å være både glad, sint, sår og nostalgisk. Alt med likeverdig tyngde. Dette er musikk som treffer deg i hjertet, og som prater direkte til dine følelser og tanker.

Albumet starter sterkt med den Henning Kvitnes-inspirerte låten «Lytter til de gamle». Den setter riktig modus, da den løfter energien, og har den tøffe rockeffekten i fokus som gjør at det føles livlig og spontant. Den sterke koringen og den gode melodien bidrar til en umiddelbar appell, og det er lett å tenke at dette vil svinge godt på norsk radio i nær framtid.

Alle de ni låtene på albumet, på til sammen 35 minutter føles konsis, og fylt med spennende høydepunkter - slik som «Befri dine ord» og «Sår i hjertet». De er begge sterke låter som umiddelbart får deg til å synge med, og de formidler følelser som når langt inn.

Kontrastene finnes også her, i låter som «Til helvete med dem» og «Ta meg tilbake». Her er nemlig triste tekster pakket inn i vakre melodier. Hissingbys musikalske uttrykk oppfordrer oss til å være engasjerte, og dette gjør han på en veldig unik måte.

Jeg ble spesielt begeistret av «Råde Stasjon» og «Savn», da de skiller seg ut med en tydelig 90-tallsreferanse til band som Tre Små Kinesere og deLillos. De tilfører en nostalgisk følelse, og viser hvor sterkt personlig og ekte Hissingby er i sitt musikalske uttrykk.

Det oser av norsk rock, og Steffen Hissingby har med dette albumet levert mer enn nok gode melodier som fortjener å få en viktig plass i dagens musikklandskap.

Musikere på albumet:

• Steffen Hissingby - sang, kor, gitar, munnspill

• Ole Petter Hansen Chylie - trommer

• Rino Johannessen- bass

• Roger Amundsen- keys

• Eivind Ystrøm Petersen- gitarer, mandolin, lapsteel

• Odd René Andersen- kor

• Eirik Næss - gitar

• Todd Sharpville - gitar


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.