Endelig, Steffen Hissingby!

Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.


Her er det nemlig lov til å være både glad, sint, sår og nostalgisk. Alt med likeverdig tyngde. Dette er musikk som treffer deg i hjertet, og som prater direkte til dine følelser og tanker.

Albumet starter sterkt med den Henning Kvitnes-inspirerte låten «Lytter til de gamle». Den setter riktig modus, da den løfter energien, og har den tøffe rockeffekten i fokus som gjør at det føles livlig og spontant. Den sterke koringen og den gode melodien bidrar til en umiddelbar appell, og det er lett å tenke at dette vil svinge godt på norsk radio i nær framtid.

Alle de ni låtene på albumet, på til sammen 35 minutter føles konsis, og fylt med spennende høydepunkter - slik som «Befri dine ord» og «Sår i hjertet». De er begge sterke låter som umiddelbart får deg til å synge med, og de formidler følelser som når langt inn.

Kontrastene finnes også her, i låter som «Til helvete med dem» og «Ta meg tilbake». Her er nemlig triste tekster pakket inn i vakre melodier. Hissingbys musikalske uttrykk oppfordrer oss til å være engasjerte, og dette gjør han på en veldig unik måte.

Jeg ble spesielt begeistret av «Råde Stasjon» og «Savn», da de skiller seg ut med en tydelig 90-tallsreferanse til band som Tre Små Kinesere og deLillos. De tilfører en nostalgisk følelse, og viser hvor sterkt personlig og ekte Hissingby er i sitt musikalske uttrykk.

Det oser av norsk rock, og Steffen Hissingby har med dette albumet levert mer enn nok gode melodier som fortjener å få en viktig plass i dagens musikklandskap.

Musikere på albumet:

• Steffen Hissingby - sang, kor, gitar, munnspill

• Ole Petter Hansen Chylie - trommer

• Rino Johannessen- bass

• Roger Amundsen- keys

• Eivind Ystrøm Petersen- gitarer, mandolin, lapsteel

• Odd René Andersen- kor

• Eirik Næss - gitar

• Todd Sharpville - gitar


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.