Endelig, Steffen Hissingby!

Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.


Her er det nemlig lov til å være både glad, sint, sår og nostalgisk. Alt med likeverdig tyngde. Dette er musikk som treffer deg i hjertet, og som prater direkte til dine følelser og tanker.

Albumet starter sterkt med den Henning Kvitnes-inspirerte låten «Lytter til de gamle». Den setter riktig modus, da den løfter energien, og har den tøffe rockeffekten i fokus som gjør at det føles livlig og spontant. Den sterke koringen og den gode melodien bidrar til en umiddelbar appell, og det er lett å tenke at dette vil svinge godt på norsk radio i nær framtid.

Alle de ni låtene på albumet, på til sammen 35 minutter føles konsis, og fylt med spennende høydepunkter - slik som «Befri dine ord» og «Sår i hjertet». De er begge sterke låter som umiddelbart får deg til å synge med, og de formidler følelser som når langt inn.

Kontrastene finnes også her, i låter som «Til helvete med dem» og «Ta meg tilbake». Her er nemlig triste tekster pakket inn i vakre melodier. Hissingbys musikalske uttrykk oppfordrer oss til å være engasjerte, og dette gjør han på en veldig unik måte.

Jeg ble spesielt begeistret av «Råde Stasjon» og «Savn», da de skiller seg ut med en tydelig 90-tallsreferanse til band som Tre Små Kinesere og deLillos. De tilfører en nostalgisk følelse, og viser hvor sterkt personlig og ekte Hissingby er i sitt musikalske uttrykk.

Det oser av norsk rock, og Steffen Hissingby har med dette albumet levert mer enn nok gode melodier som fortjener å få en viktig plass i dagens musikklandskap.

Musikere på albumet:

• Steffen Hissingby - sang, kor, gitar, munnspill

• Ole Petter Hansen Chylie - trommer

• Rino Johannessen- bass

• Roger Amundsen- keys

• Eivind Ystrøm Petersen- gitarer, mandolin, lapsteel

• Odd René Andersen- kor

• Eirik Næss - gitar

• Todd Sharpville - gitar


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.