Endelig, Steffen Hissingby!

Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.


Her er det nemlig lov til å være både glad, sint, sår og nostalgisk. Alt med likeverdig tyngde. Dette er musikk som treffer deg i hjertet, og som prater direkte til dine følelser og tanker.

Albumet starter sterkt med den Henning Kvitnes-inspirerte låten «Lytter til de gamle». Den setter riktig modus, da den løfter energien, og har den tøffe rockeffekten i fokus som gjør at det føles livlig og spontant. Den sterke koringen og den gode melodien bidrar til en umiddelbar appell, og det er lett å tenke at dette vil svinge godt på norsk radio i nær framtid.

Alle de ni låtene på albumet, på til sammen 35 minutter føles konsis, og fylt med spennende høydepunkter - slik som «Befri dine ord» og «Sår i hjertet». De er begge sterke låter som umiddelbart får deg til å synge med, og de formidler følelser som når langt inn.

Kontrastene finnes også her, i låter som «Til helvete med dem» og «Ta meg tilbake». Her er nemlig triste tekster pakket inn i vakre melodier. Hissingbys musikalske uttrykk oppfordrer oss til å være engasjerte, og dette gjør han på en veldig unik måte.

Jeg ble spesielt begeistret av «Råde Stasjon» og «Savn», da de skiller seg ut med en tydelig 90-tallsreferanse til band som Tre Små Kinesere og deLillos. De tilfører en nostalgisk følelse, og viser hvor sterkt personlig og ekte Hissingby er i sitt musikalske uttrykk.

Det oser av norsk rock, og Steffen Hissingby har med dette albumet levert mer enn nok gode melodier som fortjener å få en viktig plass i dagens musikklandskap.

Musikere på albumet:

• Steffen Hissingby - sang, kor, gitar, munnspill

• Ole Petter Hansen Chylie - trommer

• Rino Johannessen- bass

• Roger Amundsen- keys

• Eivind Ystrøm Petersen- gitarer, mandolin, lapsteel

• Odd René Andersen- kor

• Eirik Næss - gitar

• Todd Sharpville - gitar


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.