Et mesterverk om kjærligheten

Det har alltid vært kvalitet av ypperste klasse på det Susanna Wallumrød har levert gjennom 20 år som albumartist. «Meditations On Love» er hennes nittende album. Den ene utgivelsen er minst like sterk som den forrige. Hva er det igjen å si om hennes musikalske verden?


I alle år har jeg vært fasinert av det hun har gitt ut, fra tidlige tider da det var Susanna and the Magical Orchestra, via en rekke prosjekter og frem til det Susanna leverer i dag. Alltid har hun utforsket det emosjonelle lydbildet på et høyt kunstnerisk nivå.

«Meditations On Love» er et sterkt album, et album som man gjerne ønsker å nyte i ro og fred. Ingen skal få forstyrre når dette musikalske mesterverket inntas i sin helhet.

Albumet griper tak i deg med dype og poetiske tekster om kjærlighetens mange sider. Fra den triste, vonde kjærlighetssorgen til forelskelse og nyvunnen kjærlighet. Det å bli sveket, som i åpningssporet «Everyone Knows», og det å si farvel til noe som har vært flott.

I tillegg til hennes dype tekster er instrumenteringen på albumet rik og detaljert, og frembringer et fascinerende lydlandskap fullt av lyder og fraseringer som kler Susannas vakre vokal.

Hun begynte å skrive låtene tilbake i 2018, så de har fått tid til å modnes med tiden. Sammen med produsenten Juhani Silvola har de jobbet frem det endelige produktet i studio. De har skapt et lydbilde fullt av følelser og velvære.

Det musikalske landskapet til Susanna byr på stadige overraskelser, man vet ikke alltid hva blir servert. Det er en enorm detaljrikdom som utspiller seg i musikken, men også det helt minimalistiske. Musikken er intrikat og overraskende og full av liv på samme tid.

«I Took Care Of Myself» er mer opptempo enn hva man er vant med fra denne kanten. En kald loop kjører avgårde i bakgrunnen, mens det bygger seg lagvis opp.

Det er ikke lenge man skal være i godt humør. Den klimprende bassintroen på «Black Heart» får tankene til Island og Björk; det låter mørkt, veldig mørkt og trist.

«A Swallow» låter så skjørt at man er redd noe skal gå i stykker, mens «Battles» kjemper mot det mørke. Man får en følelse av kamp, og er klar for slagmarken når lydene siver ut. Plutselig er det helt nedtonet før det stormer videre på kjærlighetens slagmark.

«Meditations On Love" er et album som krever oppmerksomhet, et album som belønner lytteren med en dypere forståelse av kjærlighetens komplekse natur. Dette er et mesterverk som viser Susannas enorme formidlingsevne og kunstneriske visjon.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Spennende forsmak på nytt Susanna album

(24.04.24) Mitt første møte med Susanna krevde litt omarrangering i hjernen. Det var atskillig enklere i Festsalen på Munchmuseet. Meldingen om videopremiere i dag ble mottatt med stor glede. Susanna har blitt en ny favoritt her i huset!


Susanna - Intenst. Magisk. Trollsk.

(20.03.24) Hvordan skal man beskrive dette? Vakkert? Brutalt? Melodisk? Det er heldigvis ikke lett å "slappe av" under en konsert med Sasanna og stort orkester.


Vakkert Susanna, vakkert

(08.03.24) Hvilket nytt og herlig bekjentskap jeg har fått meg!


Grandiost - Massivt - Komplekst - Storslagent

(28.07.23) Susanna Wallumrød fullfører sin Baudelaire-triologi med dette albumet. Tidligere har vi fått «Baudelaire & Piano» med kun vokal og piano, etterfulgt av fjorårets «Elevation». Nå er det klart for å ta det store steget ut med «Baudelaire & Orchestra» sammen med Kringkastingsorkesteret.


Susanna And The Magical Orchestra: List Of Lights And Buoys

(26.01.04) Bak dette bandnavnet skjuler vokalisten Susanna Karolina Wallumrød og tangentbehandleren Morten Qvenild seg. La det være klart med en eneste gang: Det de to har skapt er intet mindre enn en musikalsk sensasjon. De har skapt seg et rom absolutt ingen andre har vært i tidligere - fordi rommet ikke har eksistert - og de gjør det med en integritet, originalitet og modenhet som nesten er "skremmende".


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.