Charli XCXs «Brat» - midt i blinken

Hun treffer sin samtid midt i hjertet. Og da er mye gjort.


Charli XCX synger om det alle tenåringsjenter er opptatt, og litt mer. Men plutselig har hun blitt deltaker i presidentkampen i USA!

Det handler om «Brat», albumet hun ga ut for noen uker siden. «Kamala IS brat», skreiv Charli på X, og dermed eksploderte det. «Brat = drittunge» hadde blitt til «bratt = cool dame». Kamala Harris’ valgkampledelse kasta seg over tweeten (vi kaller det vel det fortsatt?), sånn at «nettet kokte» - som det gjerne heter når noen gærninger har ytra seg.

Men Charli XCX , født i London 1992, er ingen gærning. Kalkulert? Neppe. Men hva hun sier har betydning. Fordi hun har hundrevis av millioner fans. Og den som får ungdommen til stemmeurnene i november, vinner valget i USA. Antageligvis.

Musikken hun presenterer på «Brat»? Maskin-pop. «Uberørt av menneskehender», som tradisjonalister kanskje vil si det. Feil. Det skal mye menneskelig kunnskap for å få til dette! Men, med et par unntak, er dette musikk skapt ved hjelp av maskiner.

Og hun er brat: "I don't care what you think".

Mye av materialet befinner seg et sted mellom pop og hiphop. Kan hun synge? Ja. Men her fins knapt noe som kan kalles «låter». En god kamerat av meg mener at de sangene som ikke kan spilles rundt et leirbål ikke er noe å spare på.

Jeg tror ikke en fremragende musiker som Mark Knopfler finner noe av interesse i «Brat». Mitt tips er at han vil mene dette bare er «maskiner».

Men som maskinmusikk – er dette bra pop? Ja – og det er vel noe av kjernen i god popmusikk. Å treffe tidsånden. Og det gjør så definitivt Charli XCX.


Del på Facebook | Del på Bluesky

A one woman show starring Charli XCX

(08.08.25) Snakk om sexy pop-show! Charli XCX overgikk alle forventninger da hun forvandla Tøyenparken til et intimt diskotek.


Hvor god er Charlie XCX?

(20.05.20) Vi er over i avdelinga for gjennomført electropop.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.