Hvor god er Charlie XCX?

Vi er over i avdelinga for gjennomført electropop.


Charlotte Aitchison, født i Cambridge, England. Skotsk far, mor fra India. Debuterte med «True Romance» i 2013. Dette er hennes sjuende album.

I løpet av disse åra har hun blitt stjerne i miljøet rundt Lizzy, Cardi B, MØ. Naturlig turné-partner med Taylor Swift. Naturligvis har hun samarbeida med Stargate. Hun befinner seg med andre ord i den utgaven av moderne plateproduksjon der det er hundre produsenter og like mange låtskrivere – for hver låt. Hvilket i seg sjøl verken er et bra eller et dårlig tegn. Ganske demokratisk, vil jeg si. Har man bidratt til sluttresultatet, så har man gjort det.

Starta det med Madonna? Jeg kjenner at jeg ikke er helt på hjemmebane, men er temmelig sikker på at denne sjangeren hviler tungt på arven fra Madonna, Janet Jackson, Neneh Cherry (som har blitt jazz!) og Kylie Minogue – selv om de i hvert fall i deler av sin karriere har foretrukket et mer organisk uttrykk.

For hos Charlie XCX er lyden av gitarer forbudt. Hvis noe ligner en gitar (svært sjelden), er den spilt fra et keyboard. Mye vocoder-vokal. Ganske ensformig i mine ører, men selvfølgelig strøkent produsert.

Sondre Lerche skriver om opplevelsen av å se St. Vincent live, helt aleine, utelukkende omgitt av maskiner og noen videoskjermer. (Han likte det!) En konsert med Charlie XCX vil antageligvis fortone seg på omtrent samme vis.

Da gjenstår låtmaterialet. Helt OK – verken mer eller mindre. Men mer enn godt til at hun vil befinne seg i A-laget i dette pop-segmentet, i hvert fall et stykke inn i dette tiåret.


Del på Facebook | Del på Bluesky

A one woman show starring Charli XCX

(08.08.25) Snakk om sexy pop-show! Charli XCX overgikk alle forventninger da hun forvandla Tøyenparken til et intimt diskotek.


Charli XCXs «Brat» - midt i blinken

(29.07.24) Hun treffer sin samtid midt i hjertet. Og da er mye gjort.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.