Hvor god er Charlie XCX?

Vi er over i avdelinga for gjennomført electropop.


Charlotte Aitchison, født i Cambridge, England. Skotsk far, mor fra India. Debuterte med «True Romance» i 2013. Dette er hennes sjuende album.

I løpet av disse åra har hun blitt stjerne i miljøet rundt Lizzy, Cardi B, MØ. Naturlig turné-partner med Taylor Swift. Naturligvis har hun samarbeida med Stargate. Hun befinner seg med andre ord i den utgaven av moderne plateproduksjon der det er hundre produsenter og like mange låtskrivere – for hver låt. Hvilket i seg sjøl verken er et bra eller et dårlig tegn. Ganske demokratisk, vil jeg si. Har man bidratt til sluttresultatet, så har man gjort det.

Starta det med Madonna? Jeg kjenner at jeg ikke er helt på hjemmebane, men er temmelig sikker på at denne sjangeren hviler tungt på arven fra Madonna, Janet Jackson, Neneh Cherry (som har blitt jazz!) og Kylie Minogue – selv om de i hvert fall i deler av sin karriere har foretrukket et mer organisk uttrykk.

For hos Charlie XCX er lyden av gitarer forbudt. Hvis noe ligner en gitar (svært sjelden), er den spilt fra et keyboard. Mye vocoder-vokal. Ganske ensformig i mine ører, men selvfølgelig strøkent produsert.

Sondre Lerche skriver om opplevelsen av å se St. Vincent live, helt aleine, utelukkende omgitt av maskiner og noen videoskjermer. (Han likte det!) En konsert med Charlie XCX vil antageligvis fortone seg på omtrent samme vis.

Da gjenstår låtmaterialet. Helt OK – verken mer eller mindre. Men mer enn godt til at hun vil befinne seg i A-laget i dette pop-segmentet, i hvert fall et stykke inn i dette tiåret.


Del på Facebook | Del på Bluesky

A one woman show starring Charli XCX

(08.08.25) Snakk om sexy pop-show! Charli XCX overgikk alle forventninger da hun forvandla Tøyenparken til et intimt diskotek.


Charli XCXs «Brat» - midt i blinken

(29.07.24) Hun treffer sin samtid midt i hjertet. Og da er mye gjort.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.