Foto: Chrisian Klæbo Foto: Christian Klæbo

Miniøya: Sterk åpning med Rasmus og Verdens Beste Band

Verdens Beste Band (ifølge dem selv) kommer fra Trondheim. Hør hva Puls' minireporter mener om skrangleorkesteret.

Rasmus og Verdens Beste Band / Miniøya, Tøyenparken / 08.06.2024

Av Gloria Klæbo // 08.06.24

Nå har jeg hørt på Rasmus og Verdens Beste Band. De var ganske gode. De fikk publikum, spesielt meg, til å være veldig mye gladere enn da jeg kom hit. De var ganske morsomme. Jeg likte veldig godt sangen der det var noen som falt i do og den med mange forskjellige rare dyr. Det var ganske morsomt fordi det var en dax som sa «kvakk». Jeg likte også at det var kaserolleorkester. Det var mange som hadde tatt med kaseroller og spilte på kasseroller og sånt. Guttene fra Hasle Skolekorps var også med å spilte på kaseroller. Det hørtes veldig kjekt ut.

Jeg tror publikum lite det veldig godt. Det gjorde ihvertfall jeg.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Miniøya: Bare Egils Spellemannslag

(09.06.24) Bare Egils Spellemannslag. Meritterte tradisjonsmusikere frontet av den uoffisielle norgesmesteren i barnslig. Det ligger an til en knallavslutning av Miniøyas første dag. Hør rapporten her.

Miniøya: Katarina Barruk

(09.06.24) Katarina Barruk joiker og danser med både armer og bein. Vår minireporter lot seg begeistre.

Miniøya: Sløtface

(08.06.24) Sløtface gir en innføring i punkrock for voksne og barn. Vår anmelder rapporterer fra moshpiten.

Miniøya: Embla and the Karidotters

(08.06.24) Med Embla and the Karidotters flyttet Country til byen. Vår minireporter bet seg merke i en historie om hvor feil ekskjærester kan ta.

Miniøya: Ingrid Jasmin

(08.06.24) Ingrid Jasmin fikk publikum til å glemme regnet med høy energi, høye spark og takfast klapping. Hør rapporten fra vår reporter.

Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.

Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.

Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.

De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!

For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.

Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.