Noel Gallagher på det jevne
Eldstebror Gallagher holder koken, uten å overraske på noe vis. Dette er velkjente toner.
Det handler om en EP, der en av låtene – «Come on Outside» - tidligere er gitt ut som singel. Hvilken utgivelsespolitikk Noel Gallagher fører for tida veit jeg ikke sikkert, men det er vel mulig å forvente et album snart?
Tittelsporet er mystisk. Det åpner med rytmikken til «Blurred Lines» (Robin Thicke/Pharrell Williams). Men så fort sangen er i gang, tenker jeg en miks av Ben E. Kings klassiker «Stand By Me» og Joni Mitchells like klassiske «Woodstock». Det utvikler seg etter hvert til en sånn passelig fin låt, fri for gitarer.
«Wandering Star» byr på det virkelig store lydbildet, ikledd flere domkirkeklokker enn Phil Spector noen gang omga seg med. Også dette en sånn passelig OK låt.
«Come on Outside» er, så langt, det naturlige singelvalget. Dette er lyden av Oasis. Å, som jeg savner det bandet! Jeg veit mange er uenig med meg i dette spørsmålet, men i mine ører har ingen kommet nærmere The Beatles. I sine beste stunder, vel å merke (de har lagd mye middelmådig også) – men jeg blir aldri lei av «Definitely Maybe» og «(What’s the Story) Morning Glory».
Oppløftende fra Noel? Nja … sånn passelig. Jeg holder fortsatt en knapp på Liam som soloartist.
NOEL GALLAGHER’S HIGH FLYING BIRDS
Blue Moon Rising EP
South Mash Records/Playground
Del på Facebook | Del på Bluesky