First Aid Kit går pop - med hell

Søstrene sisters går nye veier. Langt unna americana. Mye mer pop. Og de lykkes.


Både Johanna og Klara Söderberg har rukket å bli over 30 år gamle. Unge jenter vil jeg si, som nå er ute med sitt 6. album.

Pandemien har de åpenbart brukt til å dykke ned i pop-historia, for her er det ikke mye «folk». Inspirasjonen kommer nå vestfra. Tidvis – spesielt i «Fallen Snow» og «Angel» - låter de som outtakes fra Fleetwood Macs «Rumour», «Tusk» og «Tango In The Night».

Her har du åpningslåta:

De synger like fint sammen som de alltid har gjort, men tar sjanser med «Turning Onto You». Du har kanskje hørt «ooh ooh ooh» før …? Når du samtidig bygger sangen over akkorder som er nesten lik de som fins i «Knockin’ On Heavens Door» … Vel, da er det vanskelig å ikke tenke Bob Dylan. Og de synger om å spille «Wild Horses» (Rolling Stones) på radio.

Men låter det fint? Gjett om! Og dette er ikke et Fleetwood Mac/Bob Dylan-album. Søstrene skriver sine egne sanger, og har all mulig grunn til å feste lit til egen låtskriverkunst.

Noen vil mene dette er et tilbakeskuende album. Jeg syns det er hypermoderne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: First Aid Kit på Sentrum Scene

(28.02.23) Swedicana - sjarmerende og vakkert!


First Aid Kit: The Big Black & The Blue

(02.02.10) Purung debut i en skog sør for Stockholm.


Wilco er lyden av sommer

(14.08.26) Hvis du vil smake på den gode sommerfølelsen, kan du putte jordbær i munnen. Og når du er mett, kan du fylle på med Wilco i ørene.


Geese viste seg hypen verdig

(14.08.26) Bunnsolid håndverk og maktdemonstrasjoner fra Nick Cave og hans gjeng og Wilco tok nok mest oppmerksomhet hos et meget voksent publikum på en usedvanlig sterk enkeltdag under Øyafestivalens andre dag i Tøyenparken. For oss var det likevel mer tidsriktige artister som Geese og Blood Orange som ga mest energi og festet seg i hjerteroten. Geese viste seg mer enn hypen verdig, og vil etter all sannsynlighet stå igjen som undertegnedes beste opplevelse i Tøyenparken 2026 med sin tøyelige, angstfylte indierock.


Komplett galskap forkledt som J-Pop

(13.08.26) Dette er nok noe av det rareste jeg har hørt på et par tiår. Jeg hører elementer av det jeg antar er J-Pop, men det aller meste minner om en schizofren blanding av alt jeg har hørt av skiver og konserter de siste to årene.


Cortex-klimaks med Nels Cline!

(13.08.26) Det så lenge ut til å skjære seg, men så kom han likevel – Nels Cline! Og hvorfor ikke, når Wilco så allikevel befinner seg i området rundt Tøyenparken?


… og nå med Johan Lindström!

(13.08.26) ”For jazza til en rockfestival, for rocka til en jazzfestival”, mente Gard Nilssen – og henviste til en ganske gjengs oppfatning av bandets musikk. Jeg velger å kalle dette allværsmusikk – like passende på både rock- og jazzfestivaler.


Onsdag på Øya - mye mer enn The Cure

(13.08.26) Mye handlet naturlig nok om The Cures høymesse og slagerparade i Amfiet på Øyafestivalens første dag. Det var imidlertid også mye annet fint hvor franske Oklou nok gjorde mest inntrykk på denne anmelderen med sin følsomme, futuristiske electropop. Dove Ellis og Amyl and The Sniffers leverte også gode sett, og Fuzzycat Organ Quartet viste lovende takter.