Eigil Berg - lag din egen radiokanal!
Alle sangene på dette albumet er som skapt for main stream radio. Men der vil du dessverre neppe høre dem.
Eigil Berg er en håndverker av de sjeldne. Hør hva han gjør ut av «Twist And Shout»/«La Bamba» i sin hyllest til sine forbilder i «Beatles og oss» - med nydelig Harrison-gitar a la Geir Sundstøl.
Med Rune Arnesen på trommerstolen og Jørun Bøgeberg på bass har Berg sikra seg et bunnsolid akkompagnement. Legg til gjesteopptredener av Tom S. Lund (gitar) og Lasse Hafreager (orgel), og du skjønner at her er alt det musikalske på plass – og vel så det.
Eigil Berg står for alle komposisjonene, mens tekstene er signert Ingvar Hovland. Det betyr skjemt og alvor i skjønn forening, og ikke minst gode bilder i oppfinnsom lyrikk: «Kan du bære over med meg/Og kan du bære meg, bære meg over.» Dylansk, ikke sant?
Eigil Berg ble verdenskjent i Norge som bandleder i New Jordal Swingers på 70-tallet, blant annet med landeplagen «Nå må’ru slutt’ opp med å se på meg sånn». Han ble en gjenganger på Norsktoppen, og ble altså flittig spilt på radio. Hvorfor er han ikke å høre i radioen din i dag? På grunn av denne helvetes programmeringa!
I NRK, P4 og Radio Norge sitter det noen diktatorer som hver uke bestemmer hva som skal spilles. De mest populære spinnes fem-seks ganger i døgnet, andre kanskje bare en eller to. Det er bortimot umulig å komme seg rundt disse listene; den enkelte programleder er sjanseløs i valget av musikk. Unntaket er helt spesielle tema-program, som for eksempel da jeg (!) ble spilt («Oslo blues») i Østlandssendingas serie om oslolåter.
Det er fire år siden Eigil Berg ga ut «Nye spor», og man skal da heller ikke forhaste seg når man har passert 70. Men noen musikere blir bare stødigere og stødigere etter som åra renner på. Berg er av den sorten.
Eigil Berg serverer streit pop/rock, som forventa. Han er samtidig med Elton John og Paul McCartney, og jobber i samme gate. Det er noe med å være låtskriver med piano som hovedinstrument. «I deg selv» er en sånn sang.
Men her kommer også noen bossa nova-inspirerte tongångar! Og da snakker vi akustisk gitar a la Tom S. Lund. (Jeg liker å ha med S’en, så han ikke skal forveksles med heste-eieren Lund fra Lillestrøm.) Hør på dette, da:
«Vi velger en hymne til vinen/Som vokser av sol og av jord/Og blir til den røde rubinen/Som glitrer i glass på vårt bord». Høres smakfullt ut, eller hva?
«Ikke tro jeg vil glemme» er Erik Bye opp ad dage. Så … viser? Ja, noen ganger er det ikke langt mellom pop/rock og moderne visesang. Og «H-moll-balladen»? Ikke akkurat «Funeral For A Friend», men perfekt som opptakt til «Beatles og oss».
Når herskerne i radio svikter, kan du jo lage din egen kanal. Hjemme i stua vil «Skygge og sol» temmelig sikkert gå på repeat.
Del på Facebook | Del på Bluesky