Hvorfor er han ikke å høre i radio?

Eigil Berg nærmer seg 70, men har aldri vært bedre. Som komponist, som tekstforfatter, som musiker.


I det siste har jeg brukt litt tid på god musikk som har så alt for lett for å havne under radaren. Hans Cato Kristiansen og Lillebror er relativt ukjente navn som er ofre for tingenes tilstand.

Saken stiller seg litt annerledes i tilfellet Eigil Berg, for han er et merittert navn i norsk popmusikk. Som leder for New Jordal Swingers er han ansvarlig for mang en landeplage på ’70-tallet, og hvem fikk æren av å være kapellmester da Chuck Berry spilte på Sentrum Scene? Eigil Berg.

I en tid da all musikk foregår på strømmetjenestene, går han like godt hen og lever et dobbeltalbum i CD-format (musikken kan selvfølgelig også strømmes). Oppsiktsvekkende nok i seg sjøl, men enda mer oppsiktsvekkende er innholdet – for det er til å la seg begeistre av.

Tekstmessig har Berg aldri vært bedre, og aldri så til de grader samfunnsengasjert. Jeg velger å plassere ham på den brede venstresida; her fins opptil flere ordspill og vendinger Ole Paus ville blitt genierklært for. Og ja – musikalsk ligger mange av låtene tett opp til hva Paus-kompanjong Ketil Bjørnstad meget vel kunne kommet opp med. Tror du meg ikke? Prøv deg på «Dagen er forbi» eller "Vi tåler en vinter".

Sjangermessig snakker vi pop/rock, ispedd litt country og latinske rytmer. Alt er propert og stilsikkert framført. Det er trist at landets befolkning ikke får ta del i denne musikken via rikskanalene på radio. Det vil nok ikke skje – ikke så lenge også NRK lar seg binde av spilleliste-tyranniet. Hvem var det som i sin tid bestemte at en anonym jury en gang i uka skal bestemme hva som skal spilles i radio?

EIGIL BERG
Nye spor
Eigil Berg/Tømten


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Elegant tegneserie om Frank Zappa

(11.11.25) Frank Zappas (1940-93) karriere skulle mildt sagt komme til å utvikle seg i retning et stykke utafor allfarvei. Ikke rart hans liv egner seg til å fortelles i tegnestripe-form.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.