Hvorfor er han ikke å høre i radio?

Eigil Berg nærmer seg 70, men har aldri vært bedre. Som komponist, som tekstforfatter, som musiker.


I det siste har jeg brukt litt tid på god musikk som har så alt for lett for å havne under radaren. Hans Cato Kristiansen og Lillebror er relativt ukjente navn som er ofre for tingenes tilstand.

Saken stiller seg litt annerledes i tilfellet Eigil Berg, for han er et merittert navn i norsk popmusikk. Som leder for New Jordal Swingers er han ansvarlig for mang en landeplage på ’70-tallet, og hvem fikk æren av å være kapellmester da Chuck Berry spilte på Sentrum Scene? Eigil Berg.

I en tid da all musikk foregår på strømmetjenestene, går han like godt hen og lever et dobbeltalbum i CD-format (musikken kan selvfølgelig også strømmes). Oppsiktsvekkende nok i seg sjøl, men enda mer oppsiktsvekkende er innholdet – for det er til å la seg begeistre av.

Tekstmessig har Berg aldri vært bedre, og aldri så til de grader samfunnsengasjert. Jeg velger å plassere ham på den brede venstresida; her fins opptil flere ordspill og vendinger Ole Paus ville blitt genierklært for. Og ja – musikalsk ligger mange av låtene tett opp til hva Paus-kompanjong Ketil Bjørnstad meget vel kunne kommet opp med. Tror du meg ikke? Prøv deg på «Dagen er forbi» eller "Vi tåler en vinter".

Sjangermessig snakker vi pop/rock, ispedd litt country og latinske rytmer. Alt er propert og stilsikkert framført. Det er trist at landets befolkning ikke får ta del i denne musikken via rikskanalene på radio. Det vil nok ikke skje – ikke så lenge også NRK lar seg binde av spilleliste-tyranniet. Hvem var det som i sin tid bestemte at en anonym jury en gang i uka skal bestemme hva som skal spilles i radio?

EIGIL BERG
Nye spor
Eigil Berg/Tømten


Del på Facebook | Del på Bluesky

Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.