Turbonegro herjet på en middels dag
Konserten var nettopp over og det vandret folk i matroslue og sailor-skjorter forbi meg og sa «Jeg har sett dem i bedre form enn i dag». Vel, hvis dette var en middels dag, lurer jeg på hvor gode de kan være!
Turbonegro / Tons of Rock / 25.06.22
Jeg er ikke utpreget Turbonegro-fan, men jeg liker musikken. Dette var mitt første Turbo-show, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente. Thomas Seltzer og co. tok av med «The Age Of Pamparius» – en fet sang, men noe ødelagt av gamle djuice-reklamer. Det virket ikke som resten av publikum tenkte på teite plastelinafigurer da de sang med - heldigvis for dem. Jeg la raskt merke til at koringen var svært bra. Dette virker kanskje som en selvfølge, men på Tons of Rock har dette ofte vært noe som har trukket litt ned for andre band, hvor kun vokalisten kan synge.
«Get It On» gjorde at vi fikk feststemning på Ekebergsletta, og da Turbonegro fulgte opp med «City Of Satan», satte publikum en ny standard.
Turbonegro erstattet i 2011 sin originale vokalist Hans-Erik Dyvik Husby, aka «Hank Von Hell», med Tony Sylvester. I november 2021 gikk Husby bort, og jeg var spent på hvordan dette skulle markeres. Tidlige klipp av Hank Von Hell dukket opp på storskjerm mens resten av bandet snudde seg mot filmen og så på i stillhet sammen med publikum. Deretter fikk vi «All My Friends Are Dead». Dette høres kanskje noe brutalt ut for en som ikke var ti lstede, men det ble en verdig hyllest.
For å løse opp stemningen, stilte Tony Sylvester spørsmål ved publikums og sin egen intelligens, før vi fikk «Special Education». Den gøyale tonen var derfor tilbake mot slutten - «I Got Erection».
På vei ut fra konserten kunne jeg som sagt høre blodfansen snakke om at de har sett Turbonegro bedre før. Kanskje det er et band som egner seg best innendørs, men de leverte virkelig ute på Ekebergsletta også. Etter min mening var dette festivalens nest beste konsert, kun slått av The Darkness!
Del på Facebook | Del på Bluesky
I en klasse for seg - Paradise Lost
(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.