Foto: cartismandua

Verdsmannen Thorbjørnsen - hvilken overraskelse!

Denne sommeren er jeg ute og reiser med en kassegitar. Jeg later som jeg er en gal katt med hatt og spiller live på tilfeldige steder. Parkeringsplasser, skoger, fjell og andre steder. Uten en plan eller forvarsel bare dukker jeg opp hvor som helst, når som helst. Jeg kaller det en slags kontrollert midtlivskrise der jeg bare har det gøy. Som så ofte når skjebnen får styre, dukker det opp noe uventet: Thorbjørnsen – sogning og verdensmann – på en lukket okkultfestival i Østerrike.

Verdsmannen Thorbjørnsen


Undertegnede hadde gleden av å bli invitert til Østerrikes mest eksklusive festival. Var til stede lørdag for å se Funkenflug Society sine midtsommer-ritualer. House of the Holy-festivalen er drevet av Funkenflug Society og er en okkult festival kun for spesielt inviterte. Selve festivalen er ingen hemmelighet, men den er lukket for offentligheten og de fleste vil aldri få gleden av å oppleve den.

… det handler om kjærlighet og det å bli gjenfødt via flammer

Av respekt for Funkenflug, ønsker jeg ikke å gå mer inn på det rituelle enn at det handler om kjærlighet og det å bli gjenfødt via flammer. Det kan sammenlignes litt med vår egen jonsok.

Jeg ønsker i stedet å skrive om det som for min del er festivalens store overraskelse. Etter at ritualene er over, går jeg ned setter meg foran scenen, mest for å slappe av litt. Der dukker en kar opp på scenen som prater til lydmannen med tydelig norsk aksent. Han ser veldig utypisk ut for en festival som stort sett består av metall-hoder og metal-artister. Han står der med hawaii-skjorte, nerdete briller, to gitarer - og forbereder seg til sin opptreden som festivalens siste artist.

8-10 mennesker foran scenen og publikum, inkludert meg, er tydelig skeptiske til denne figuren. Verdsmannen Thorbjørnsen presenterer sin første låt “Ugras” på engelsk, så setter han i gang.


Nydelig fremførelse av låt etter låt. Stadig flere flokker seg foran scenen. Det er tydelig at Verdsmannen Thorbjørnsen treffer stadig flere med musikken sin. Når han kommer til låten “Hundre hål i armen” er jeg også solgt, og stiller meg opp foran scenen sammen med den stadig voksende folkemassen.

Når han spiller “Satans mann” er publikum tydelig overbevist og det fylles helt opp foran scenen

Fantastisk entertainer, fryktelig god til å få med seg publikum. Det er stor prestasjon at en mann som synger enkle låter på nynorsk klarer å bevege en hel festival med publikum som ikke skjønner et ord av det mannen synger. Årsak? Godt låtmateriale, stor personlighet, dyktig fremførelse av låtene - og fordi musikk er et språk i seg selv.

Når han spiller “Satans mann” er publikum tydelig overbevist og det fylles helt opp foran scenen. Slik fortsetter det låt etter låt.

En tydelig beveget artist er i ferd med å gå av scenen, men publikum roper og roper. De vil ha mer! Verdsmannen Thorbjørnsen kommer tilbake og tar et par ekstranummer. Når han fremfører “Uknuselige diamant” står hele publikum og synger med på refrengene.

Verdsmannnen Thorbjørnsen tar en selfie med publikum og sier “Fuck off!” med et glimt i øyet, og forlater deretter scenen.

Rett og slett et stykke magi å få oppleve denne unike artisten.

Det er litt vanskelig å beskrive musikken. Han synger som sagt på nynorsk, og mange vil nok putte ham rett i Nordstoga-kategorien. Men det blir alt for enkelt. Tekstene er dype, mørke og poetiske med Jokke-kvaliteter over seg. Det handler om livet, mørke, lys, smerte, håp.


Så hva skal man si? Er det en Jokke på nynorsk jeg opplever? Er det en mørk og mer dyster utgave av Nordstoga?

Nei! Dette er verken Jokke eller Nordstoga. Dette er Verdsmannen Thjorbjørnsen. Han er sin egen ting, og bør helst sammenlignes med seg selv. Mannen har gitt ut flere plater gjennom årene, men her i PULS har ingen hørt om mannen før jeg tilfeldigvis var så heldig å få oppleve ham på nært hold på en av verdens mest eksklusive og lukkede festivaler.

Jeg kjøpte tre av hans utgivelser rett etter konserten, og skal gå til anskaffelse av resten av katalogen snarest. Dette er rett og slett fryktelig fett! Gi Verdsmannen Thorbjørnsen en sjanse, han har kvaliteter som treffer deg rett i hjartet, for å presse inn ett nynorsk ord i denne omtalen på bokmål.

Fra festivalen har vi fått tilsendt denne videoen:


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ein framifrå verdsmann frå Årdal i Sogn

(28.10.25) I «Posen i gangen» synger Ketil Thorbjørnsen om å finne både gull og gråstein. På plate er det mest gull å finne.


Vær vitne til Verdsmannen Thorbjørnsen

(06.09.22) Jeg oppdaget Thorbjørnsen først i sommer, i Østerrike på en obskur okkult-festival. Jeg hadde aldri hørt om fyren før, men han greide å fenge meg omtrent umiddelbart. Siden har jeg forsøkt å sette meg inn i hele katalogen hans, fordi jeg følte det var nødvendig for å skrive denne omtalen.


Ka-Spel og cEvin Key blir til The Tear Garden

(30.10.25) The Tear Garden er duoens lekerom for mer psykedelisk, eksperimentell elektronika. Hakket mindre EBM enn Cyberaktif.


Deilig, lettbeint underholdning!

(29.10.25) Om du ikke har genet for sukkersøt diskopop, ligg langt unna. Heldigvis er jeg oppdratt på ABBA og synes det er helt topp med litt lettbeint underholdning innimellom!


Ein framifrå verdsmann frå Årdal i Sogn

(28.10.25) I «Posen i gangen» synger Ketil Thorbjørnsen om å finne både gull og gråstein. På plate er det mest gull å finne.


Sigrid triller deg trill rundt

(27.10.25) Jeg er ikke mye av en nasjonalist av meg. Men da må da være lov å være bittelittegrann stolt over å ha samme type pass som Sigrid?