Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe

Billy Nomates' energiske post punk treffer hardt

Billy Nomates nevnes ofte sammen med Sleaford Mods. Hun har så langt gitt ut et selvtitulert album og en EP. På scenen viser hun at hun er et navn å følge med på.


Billy Nomates / Magic Mirror, Bergenfest / 17.06.22


Hun kommer smilende inn på scenen og lurer på om alle er her for å høre på henne eller søke ly for regnet. Hun rusler bort til den ene siden av scenen og trykker på laptopen og vi er igang. Heftig musikk pumper ut av høyttalerne. Billy Nomates danser rundt på scenen med en enorm energi og utstråling. Det føles nesten som hun danser rundt hjemme på soverommet foran speilet med en hårbørste som mikrofon, men når man bare kommer inn i forestillingen hun leverer fungerer det meget bra.

Et enkelt oppsett, en laptop, en mikrofon og giret artist. En kombo som fungerer meget bra. Billy Nomates er en artist som gir alt på scenen, hun holder ikke igjen. Knallharde beats blåser mot deg og treffer deg i mellomgulvet, mens hun spytter og freser ut vokalen.

Det er ikke rom for pauser eller small talk med publikum. Tempoet var nådeløst og effektivt, musikken pumpes ut non stop. Ikke et lite sekund til å puste. Stemningen i salen tar seg raskt opp og vi er fortapt. Låter som “No”, “Emergency Telephone”, “Hippy Elite” og “Modern Heart” går rett i strupen på deg. Billy Nomates har full fokus på publikum, hun fanger oss med blikket mens hun danser rundt.

Et av høydepunktene er når hun drar igang “Supermarket Sweep”, det låter sløyt og ærlig. Den sitter som et skudd. Hun avslutter med “Call In Sick” før hun går smilende av scenen og vi går smilende ut i den regntunge sommernatten.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vakkert, men litt anonymt i regnet

(18.06.22) Det bøtter ned som det bare kan gjøre i Bergen når Emilie Nicolas inntar den største scenen som første artist. Det ligger godt med vann på scenen og vinden blåser cymbalene over ende. Ingen ideell setting for utendørskonsert, men likevel har det innfunnet seg bra med folk foran scenekanten når bandet starter opp med “Tsunami”. Emilie Nicolas åpner munnen og hennes vanvittige flotte stemme sprer seg gjennom regnet.


The Goa Express - Akkurat passe skeivt og skranglete, akkurat passe britisk.

(17.06.22) Shame måtte avlyse og inn fra siden kom, for meg ukjente, The Goa Express. Dette måtte selvsagt sjekkes ut. The Goa Express er et nytt, ungt band fra Burnley området. Kvintetten høres ut som de har overvintret fra den tidlige britpop-æraen.


Super Supergrass tross startvansker

(17.06.22) Alltid trivelig med gjenhør med gamle helter og Supergrass leverte så absolutt varene.


a-ha - magisk hitparade i Bergen

(16.06.22) Mye har vært sagt de siste ukene om sykdom og a-ha, og mange lurte på om stemmen til Morten Harket ville klare en aften i lett fuktig Bergensluft.


Inhaler leverte storformat-rock av høy klasse

(16.06.22) De irske guttene lar musikken tale, og levde så absolutt opp til forventningene.


Stemningsfull S.G. Goodman på Bergenfest

(15.06.22) Håkonshallen må være en av landets mest fantastiske konsertarenaer. Steinhallen fra middelalderen har huset mye gjennom tidene, de siste årene har den også blitt benyttet som en av scenene på Bergenfest. En scene for stemningsfulle opplevelser. S.G. Goodman passet perfekt inn.


Roll up for Bergenfest!

(13.06.22) Det har vært sagt om og om igjen, men det kan kanskje ikke sies for ofte – endelig er det klart for festivalsommer i fullskala-format igjen. Sveip gjerne innom vår dekning av Loaded og Over Oslo. Det er igjen på tide å finne sin indre musikkelsker og sette kursen mot en av de utallige festivalene som arrangeres i Norge denne sommeren.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.


Ujevnt denne gang, Viagra Boys

(14.12.25) Viagra Boys er fortsatt noe av det heteste du kan se på skandinaviske konsertscener. Søndag 7. desember gjorde de Sentrum Scene i Oslo til sin personlige lekegrind. Deres rene galskap, satire, fengende riff og lekne tilnærming gjør dem til et spektakulært skue som folk reiser langt for å se - og de innfrir alltid på et vis.


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.