Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe Foto: Jarle H. Moe

Inhaler leverte storformat-rock av høy klasse

De irske guttene lar musikken tale, og levde så absolutt opp til forventningene.


Inhaler / Plenen, Bergenfest / 15.06.22


Denne kvartetten fra Dublin er i ferd med å vokse seg store. Deres debutalbum, «It Won’t Always Be Like This», ble møtt av gode anmeldelser.

Inhaler er klar for Bergen og Bergenfest på en dag hvor størsteparten av publikum er her for å se a-ha, noe som gjør at det er relativt fullt foran scenen når bandet drar i gang med «It Won’t Always Be Like This». En catchy låt med et synthtema som fester seg. Her er det bare å kjøre på. Det småregner litt, men det legger ingen demper på bandet eller publikum.

Inhaler låter stadionrock. De trykker på med friske gitarriff og stødig komp, mens Elijah Hewson - du drar kjensel på etternavnet? - stemmer i med sin karakteristiske røst. Og ja, han låter som sin far. Når han drar på, er det farlig likt Bono i stemmeprakten, men det låter tøft. Bandet gir alt på scenen og får innimellom med seg publikum. Låtene er skapt for det store formatet, og det låter tidvis grandiost.

Inhaler kjører et enkelt sceneoppsett, her er det musikken som taler. Bandet jobber hardt og gir oss også en ny låt, «These Are The Days», før de avslutter kvelden med den energiske «Cheer Up Baby» og bandets største hit - «My Honest Face». Rett og slett en fet rockelåt med en tung basslinje som jobber og jobber - konstant, hele veien.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vakkert, men litt anonymt i regnet

(18.06.22) Det bøtter ned som det bare kan gjøre i Bergen når Emilie Nicolas inntar den største scenen som første artist. Det ligger godt med vann på scenen og vinden blåser cymbalene over ende. Ingen ideell setting for utendørskonsert, men likevel har det innfunnet seg bra med folk foran scenekanten når bandet starter opp med “Tsunami”. Emilie Nicolas åpner munnen og hennes vanvittige flotte stemme sprer seg gjennom regnet.


Billy Nomates' energiske post punk treffer hardt

(18.06.22) Billy Nomates nevnes ofte sammen med Sleaford Mods. Hun har så langt gitt ut et selvtitulert album og en EP. På scenen viser hun at hun er et navn å følge med på.


The Goa Express - Akkurat passe skeivt og skranglete, akkurat passe britisk.

(17.06.22) Shame måtte avlyse og inn fra siden kom, for meg ukjente, The Goa Express. Dette måtte selvsagt sjekkes ut. The Goa Express er et nytt, ungt band fra Burnley området. Kvintetten høres ut som de har overvintret fra den tidlige britpop-æraen.


Super Supergrass tross startvansker

(17.06.22) Alltid trivelig med gjenhør med gamle helter og Supergrass leverte så absolutt varene.


a-ha - magisk hitparade i Bergen

(16.06.22) Mye har vært sagt de siste ukene om sykdom og a-ha, og mange lurte på om stemmen til Morten Harket ville klare en aften i lett fuktig Bergensluft.


Stemningsfull S.G. Goodman på Bergenfest

(15.06.22) Håkonshallen må være en av landets mest fantastiske konsertarenaer. Steinhallen fra middelalderen har huset mye gjennom tidene, de siste årene har den også blitt benyttet som en av scenene på Bergenfest. En scene for stemningsfulle opplevelser. S.G. Goodman passet perfekt inn.


Roll up for Bergenfest!

(13.06.22) Det har vært sagt om og om igjen, men det kan kanskje ikke sies for ofte – endelig er det klart for festivalsommer i fullskala-format igjen. Sveip gjerne innom vår dekning av Loaded og Over Oslo. Det er igjen på tide å finne sin indre musikkelsker og sette kursen mot en av de utallige festivalene som arrangeres i Norge denne sommeren.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.


Resjemheia - ikke akkurat felegnikk

(30.12.25) Jeg kommer garantert til å si til noen av de må lytte til Hesjemreia. Til både band og de det måtte gjelde, beklager jeg på forhånd. Dette går heller under «kjært barn har mange navn» enn at jeg ikke liker Resjemheia.


Men hvor slitesterk er «Lux»?

(28.12.25) Du finner «Lux» på x antall anmelderes topp-album fra 2025. Det er litt sånn: «Liker du ikke «Lux» så er det noe du ikke skjønner, vennen min.» Men kommer vi til å huske, enn si spille, «Lux» om 10 år, eller til neste år?